Idas daans

Sitter her med tårene i fanget. De har bare fosset ut. Grunnen er ikke fordi jeg er trist. Jeg har bare lest favorittbøker min "Idas dans" igjen. Det er den sterkeste beretningen jeg har lest om kampen mot kreften. Unge ida kjemper en lang og smertefull kamp sammen med sin sterke mor som er forfatter av boken.  Idakjemper tappert og gjennom mor Gunnhild sine sterke ord lar hun oss følge kampen.
Det er så sterkt. Det er så urettferdig. Men samtidig er denne boken full av kjærlighet,sorg,gleder,øyeblikk,mestring og mirakler. Det gjør at man selv setter ting i perspektiv. Man innser hvor heldig man egentlig er og at man skjønner hvor verdifull hver en dag i livet kan være. Etter å ha tørket tårer i dagesvis gjennom denne boken har jeg endelig fått perspektiv opp en del ting.
Vi mennesker tar ofte ting for gitt,selv om vi aldri har noen sikkerhet om vi møter morgendagen.
Jeg har lest Idas dans mange ganger før. Jeg vet hva den boken gjør med meg. Jeg blir plutselig heldig,takknemlig og utrolig livsglad. For livet er uforutsigbart. Jeg vet hva både fysisk og psykisk smerte er. Men jeg er heldig. Jeg kan finne veien ut. Noe jeg er evig takknemlig  for...
anbefaler alle denne boken.
~Frida~