torsdag 31. mai 2012

gi slipp

hei alle sammen. Beklager at jeg så sjelden oppdaterer bloggen nå for tiden. Jeg har hatt en litt dårlig periode nå som jeg det ligger mye følelser og skam bak. Jeg har oppdaget at uansett hvordan vi stopper den ene vonde sirkelen, så spretter det ut en annen. Jeg klarer ikke å stå i følelsene så lenge før jeg ruser meg i spiseforstyrrelsens måter. Denne gangen er det bulimiske tendenser som er den vonde sirkelen. Det er forferdelig å være der, for jeg vil ikke tilbake til slik det var før. Dessuten kan jeg ikke jobbe mot å bli frisk når jeg ved siden av oppretttholder spiseforstyrrelsen i alle former. det begynner å renne ut for meg nå. Jeg må begynne å bestemme meg for hva jeg vil i livet mitt. Jeg dras imot spiseforstyrrelsen som i mange år har fulgt meg, og glemmer virkeligheten oppi det hele. den er min venn og min fiende. vennen min er en morder. Den vil meg ikke noe godt.
Hva om jeg begynner å tenke på alle andre som er rundt meg nå som vil meg godt og vil hjelpe meg? hva om jeg for en gangs skyld kan stole på de som absolutt vet bedre enn meg og har jobbet med spiseforstyrrelser i mange år?

siden vekta stangerer, jeg stangerer og strever, har jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg snart må begynne å vise fremgang for å beholde plassen min her. jeg selv føler at jeg har gjort stor fremgang, og det har jeg på mange måter også. Jeg er et helt annet menneske nå enn før, men nå ligger jeg og kaver i en grøft. Det er fullt av hender rundt meg, hva er det som gjør at jeg vil fortsatt ligge i grøfta. Jo, det er trygt. Jeg kan det, jeg mestrer det. Det er rusen. kontroll. blæh.

alternativet til å være her er ikke noe jeg ønsker. hvis jeg kun trenger å bli holdt i live, er ikke dette plassen for meg. Det kan de fint klare i en omsorgsbolig i hjemmekommunen også. Det er alternativet.

Hva ønsker jeg innerst inni hjerte mitt? hva er det med denne tynnheten? kontrollen? JEG MÅ BARE GI SLIPP. hvis jeg skal bli frisk, må jeg gi slipp.

----
I dag måtte jeg gjennom en stor endring. kostlista. Jeg måtte begynne å spise brød. Det er en stor trigger for meg. det er vanskeligere å beholde, men jeg klarte det. Det er vertfall noe. Etterhvert må jeg begynne å spise middag også. foreløbig er kostlista mi slik:


Kostliste for Frida

Frokost kl. 08.30:
1 brødskive med leverpostei, agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og paprika                                            
1 ryvita med brunost og agurk
1 bløtkokt egg(kokes i ca 4 min)
1 frukt
1 glass juice
1 kopp Te

Lunsj kl.11.30
1 brødskive med leverpostei, agurk og paprika                                        
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og paprika
1 ryvita med brunost og agurk
1 frukt
1 glass juice
1 kopp Te

Middag kl. 14.30
60g fitness frokostblanding( to fulle hvite plastkopper)(heller oppi selv)
1 banan                                                                                                                         
1 yoghurt(mango/skogsbær)
1 kopp Te

Fem-kaffe kl.17.00
1 kopp ”rett i koppen”- tomatsuppe + 1 pose salt
1 frukt                                                                                                                    
1 kopp Te

kveldsmat kl.19.30
1 brødskive med leverpostei, agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og paprika                                                    
1 ryvita med brunost og agurk
1 frukt
1 egg(kokes i 4 min)
1 kopp Te

spesielle avtaler:
-       1 boks smør til hvert brødmåltid, og ½ boks leverpostei.
-       oppfølging under og 60 min etter måltid
-       smører maten selv
-       fører avkryssningsskjema
-       sitter ved lillebordet
-       oppfølger ser over at Frida har alt på kostlisten til måltidet
-------------
jeg får vel bare fortsette, sette på autopiloten og gjennomføre. Jeg vet hva jeg vil. Jeg må bare begynne å tro på at det er mulig.
j

~Frida~

onsdag 23. mai 2012

sommerdag

sommer, varme,lys...enderlig!
i dag har jeg virkelig gledet meg over hvor fin dagen har vært. jeg har vært glad, og det er jo en utrolig god følelse. jeg har sittet ute i sola mye, gått tur med noen andre pasienter og bare vært sosial.
det har ikke gått bra med alle måltidene i dag, men her fokuseres det på hva man klarer. jeg har spist alle måltidene og beholdt 3 av fem. i morgen skal jeg gjøre det enda bedre. i morgen venter en ny arbeidsdag,i veien til å bli frisk.

det skal gå min vei nå. jeg er sjefen!
~Frida~

tirsdag 22. mai 2012

jeg vinner

tenkte jeg måtte skrive et innlegg om hvordan ståa er for tiden.
det går selvfølgelig opp og ned, men definitivt fremover.
jeg står opp hver morgen klar for en ny arbeidsdag, og jeg og behandlerne er mer og mer bevisst på hvilke verktøy som må brukes for at jeg skal klare jobben min riktig. Og det går bra.
jeg trenger påfyll av fakta, realitet, mål og motivasjon hele tiden. jeg har min indre, men trenger også mye utenfra nå. Jeg bruker de som vil hjelpe meg nå.

jeg kjemper for livet, og da må jeg få smake på det innimellom også, så små gullerøtter får jeg, og det vil bli mer av, så lenge jeg fortsetter å jobbe som jeg gjør nå.

tenk at jeg kan skrive dette. jeg følger kostlista!
jeg følger opplegget!
jeg mestrer !

til slutt vil jjeg vinne
~Frida~

søndag 20. mai 2012

gi slipp

Noen ganger tenker jeg på alle disse årene jeg har vært syk. Jeg tenker på hvor vondt jeg har hatt det, men også på hvor vondt alle rundt meg har hatt det. Jeg får vondt inni meg når jeg tenker på hva de har måttet gått gjennom disse årene. Jeg er så inderlig glad jeg har dem. alle som har vært der for meg har vært like viktige, hver og en. Jeg har trengt dere alle.

Med et mål om å bli sterk og fri, uten sykdommen, å leve livet mitt, må jeg tilgi meg selv for all smerten jeg har påført meg selv og andre. jeg klarer ikke å tenke på alle gangene foreldrene mine har sittet ved sykehussengen å ventet på svar om jeg ville overleve eller ikke, eller alle gangene søsteren min har sett søsteren bli hentt i ambulanse, eller alle tilstandene min kjære lars har sett meg i. det har gjort vondt alt sammen, mengrunnen til at jeg enda lever  i dag er at jeg har hatt englevakt og at ingen har mistet troen og håpet for meg. uansett situasjon. det er jeg evig takknemlig for, for hadde ikke noen båret håpet for meg,har ikkke jeg vært her i dag.

det har aldri vært meningen at jeg skulle dø, uansett hvor mye jeg har hatt lyst å gi opp. det er meningen at jeg skal leve. hva er det som har holdt meg i live alle disse årene? det er alle rundt meg som har påmint meg på forskjellige måter hvem jeg er. jeg er Frida, ikke en sykdom. de har tatt frem de friske sidene i meg og styrket dem, fokusert på dem. det har gitt meg håp. sang og musikk er en ting.

jeg har så mye å bli frisk for, men først på jeg tilgi meg selv, og tillate meg å gi slipp på fortiden.
~Frida~

fredag 18. mai 2012

min 17 mai

min 17.mai var toppers. pappa kom og hentet meg kl.12, og vi dro til sentrum for å se 17-mai-livet. på tross av elendlig vær var det masse folk ute. paraplyer overalt. den berget meg vertfall. Det var så herlig å være ute i går. Jeg fikk meg en karusellrunde på tivoli også. 
så kjøpte jeg og pappa oss en kaffe på torget som vi satt å koste oss med.
det var herlig å være på byen:)

så var det herlig å stashe seg opp litt også. kjole og sminke, istede for joggebukse.






takk for en fin 17.mai-feiring pappa. så glad i deg.

------------------
så kom ettermiddagen, og min kjære Lars kom på besøk. Jeg var i toppform ser dere

 det var også denne karen.
 vi koste oss og sang som vanlig. jeg var glad for å fortelle han at jeg hadde klart å spist og beholdt alle måltider i dag. det er litt av en seier. det var tungt, spesielt etter middag, men jeg bad om hjelp til at noen skulle overstyre de anorektiske stemmene og rett og slett si at jeg skal spise, og jeg får ikke lov å kaste opp. det funket. jeg gikk noen skritt videre på friskveien min i dag ja.




 synger "9 crimes"





her holder frida til, og her skal hun være. vinn eller forsvinn.
hun vinner!




~Frida~

torsdag 17. mai 2012

gratulerer med dagen

kjære venner

gratulerer med dagen!

Da er nasjonaldagen vår kommet.
håper alle får en fin dag.
jeg for min del får besøk av pappa på formiddagen. vi skal til trondheim sentrum å se toget, og forhåpentligvis se toget. senere kommer Lars til meg. dette skal bli en fin dag.

gårsdagen var en fin dag. for første gang på lenge mestret jeg  dagen på mange måter.
jeg valgte riktig vei på veien min i veikrysset. uten å restarte med negativ og destruktive ting. neida, jeg bare hoppet i det. det har jeg aldri gjort før. slik skal denne dagen også bli. jeg skal vinne denne dagen også.

jeg håper alle får en fin dag med tog,bunad,moro,is,lek og tivoli.
nok en gang,gratulerer med dagen.

~Frida~

onsdag 16. mai 2012

mestredagen

dette har vært en bra dag. først fikk jeg beskjeden om at jeg ville bli overflyttet til akuttpost hvis jeg ikke begynte å spise igjen. så fikk jeg vite alternativene jeg hadde. Det ble veldig klart for meg hva jeg skulle velge. Jeg måtte begynne å velge livet igjen, bit for bit. Jeg måtte begynne å spise. Jeg skal ikke på noen akuttpost. Jeg skal være her og bli frisk, jobbe meg friskere og få en toppers sommer.

før den store utfordringen, som var middagsmåltidet, var jeg vitne til at de andre jentene tok årets første bad i sjøen. Jeg var fotograf. De hoppet i det, og da tenkte jeg, det må jeg og gjøre. så når jeg livredd gikk ned til middag hadde jeg allerede bestemt meg. nå var det vinn eller forsvinn. Jeg skulle vinne.
Jeg forskynte meg med næringsdrikken, kornblandingen, bananen, til sammen 600-700 kcal og puttet det i munnen og svelgte. gang på gang, helt til det var tomt. Jeg hadde klart det. Jeg vant.
ubehaget av å ha mat i magen var vondt, men  så kom mamma, og vi dro på ikea og koste oss,drømte oss bort litt og bare nøyt livet. ubehaget gikk til mestring.

når jeg kom tilbake hit fullførte jeg hele femmåltidet og alt hittil i dag er beholdt. alt føles lettere, for nå føles det som om at det eneste alternativet jeg har er å spise, og det er det også, hvis jeg skal nå de målene jeg vil nå. så jeg skal fortsette, og aldri gi opp.

spiser jeg ikke for meg selv, gjør  jeg det for alle som jeg er glad i og alle dere som heier på meg.

~Frida~

vinn eller forsvinn

vinn eller forsvinn?
slik er ståa nå.
nå har jeg levd i to uker på sondemat, noe som ikke er aktuelt her. her skal det spises.
så alternativet jeg fikk av legen i dag er å begynne å spise NÅ eller overflyttes til en akuttpost og derretter omsorgsbolig. Det blir ikke aktuelt. Jeg kan klare dette. Jeg har bestemt meg. Ikke søren om jeg skal bo i noen omsorgsbolig å få sondemat resten av livet. ikke søren om jeg skal gi opp nå. Jeg skal kjempe. Jeg skal nå målene mine. Jeg skal velge livet- bit for bit igjen nå.

JEG SKAL SPISE MATEN!

legen var nettopp innom rommet mitt. vi gjorde en avtale om dette istede for at jeg skulle gjennom en restart før jeg begynte å spise igjen. kryss i taket for den. Jeg var inne på tanken. "nå vil jeg flykte", men jeg gjør det ikke.
Jeg forholder meg til her og nå, og stålsetter meg for jobben jeg skal gjøre nå.

Jeg skal jo bli frisk
~Frida~

lørdag 12. mai 2012

hvordan går det egentlig?

"hvordan går det egentlig med deg?" er et spørsmål jeg ofte får for tiden.
problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal svare. Jeg vil gjerne si at det går bedre, men noen ganger stemmer ikke det heller. Det går sånn opp og ned hele tiden, men jeg kjemper videre. Jeg har gode dager og jeg har dårlige, og noen helt forferdelige dager.
Det jeg kan si er at i bunn og grunn går det fremover og jeg er på riktig behandlingsplass. jeg har vært syk siden jeg var elleve år, og for første gang nå føler jeg at jeg har et håp. Jeg har faktisk fremgang.
Det som har vært et gjennombrudd for meg er at noen fikk inn i hodet mitt at jeg har valg.
jeg kan ikke gjøre noe med at de destruktive, negative og anorektiske tankene kommer, men jeg kan velge om jeg vil involvere meg i dem, fortsette å tenke i samme mønster og derretter handle ut i fra den ballen som bare startet med en tanke. når tanken først kommer, det er da jeg må sette inn støtet og prøve å tenke meg inn på friskere spor, bryte av, og tenke at jeg kan velge å tenke annerledes.
Det er lett å glemme når jeg forviller meg inn i anorektiske bobler hele tiden, og flykter. jeg har flyktet så mange ganger. men så er det bare jeg som sitter med makten. Jeg er jo under tvangsbehandling så klart, men det er jeg som sitter med nøkkelen til et bedre liv, og veien til døren på den andre siden er lang og tøff. Noen ganger føles det umulig. andre ganger bare gleder jeg meg over at det skal bli slik en dag.

Det at jeg endelig har funnet plassen å bli frisk på er bra, men det er utrolig tøft hele tiden. Det er en arbeidsdag hele tiden, og jeg tar ikke helg som alle andre for å si det sånn. man må jobbe døgnet rundt.
jeg jobber mest med tankene mine. helt siden jeg var liten og opp gjennom årene har jeg fått vrangforestillinger om det meste, og det å endre tankene om ting som for meg er helt reelt og forholde meg til virkeligheten er vanskelig. Jeg har ikke sjangse til å klare alt det enda. Et eksempel er at jeg ikke kan ligge etter jeg har spist, for jeg er skitten. Jeg kan ikke hvile så lenge jeg er skitten. Det er noe jeg daglig prøver å bryte tankemønsteret på og eksponere meg på. Det er vanskelig, for da kommer angsten.
Men så må jeg bare stole på de andre rundt meg som har jobbet med dette i mange år, at angsten avtar og vrangforestillingen blir mindre og mindre jo mer jeg eksponerer meg for det.

Det er en tøff kamp. Det har vært mange tøffe år. Det har tatt mye tid og energi og vært mye dramatikk og følelser både hos meg og mine nærmeste. Jeg vet ikke hvor jeg har vært i dag hvis jeg fks ikke hadde hatt mamma og pappa og søsteren min. De har stått på for meg i alle de år. Så har jeg min kjære Lars da. Han er et underverk i seg selv. hans styrke er utrolig. han har sett kjæresten sin i de fleste tilstander og likevel holdt fast på drømmen vår. Det er så utrolig godt å vise han og familien min at jeg er i ferd med å bli Frida igjen.
Jeg kan vel si at jeg kom hit og følte meg som en spiseforstyrrelse, men nå har jeg utviklet meg på så mange måter og funnet tilbake til meg selv mye mer, og spiseforstyrrelsen er bare en del av meg. Den tar enda veldig stor plass, men målet er ikke lenger å opprettholde den, det er å bli hel. bli FRIDA.

Så hvordan går det egentlig nå for tiden?
Vel, jeg sliter med å få i meg frokost,lunsj og middag, så det har blitt en del sondemat i det siste. Jeg føler meg veldig trist og lei fordi jeg ikke mestrer. tankekaoset herjer inni meg og jeg lengter bare etter litt frihet og fri fra alt dette. Jeg prøver å si til meg selv at dette bare er en fase. Jeg skal klare å unngå å flykte selv om ting er vanskelig. Jeg prøver å fokusere på de tingene jeg faktisk klarer. Jeg klarer å spise fem-måltidet og kveldsmaten, og jeg vil klare å spise de andre måltidene etterhvert også.
Jeg sliter med å ha riktig fokus. Jeg lurer meg selv på mange måter. Jeg innvolverer meg i feil tanker.
Men likevel, jeg skal ikke flykte, jeg skal bruke verktøyene i verktøykassen min og folk rundt meg til å komme meg opp av denne dalen, og komme i gang igjen. Det skal jeg. Men det er vanskelig. Jeg er veldig lav i vekt nå, og det gjør ikke akkurat det hele noe lettere. Men opp av dette hullet skal jeg.
jeg har jo så mye fint som venter på meg. sommer, festival, ferie, masse positivt å jobbe for.

eneste veien dit er gjennom.
~Frida~

torsdag 10. mai 2012

solskinnsdag

solskinnsdag diluxe her i Trondheim. I dag hadde jeg besøk av kjæresten min. har ikke sett han på mange dager nå, så det var herlig. som vanlig spilte vi gitar og sang som vanlig. Det er så godt å få sunget litt. og siden det var så fint vær ute, la vi oss på plenen foran solveggen og koste oss, spilte litt gitar og bare snakket. Det var så herlig.












~Frida~

dagne

ting går litt opp og ned for tiden. Jeg sliter med å få i meg alt på kostlisten, så det går litt i sondemat for tiden. Nå er det slik at hvis jeg ikke spiser, får jeg sondemat. Det er egentlig ganske greit, for da vinner ikke anoreksien likevel. Jeg vil jo selvfølgelig klare å spise selv, men jeg tenker det kommer til å bli bedre når jeg kommer meg opp i vekt.

ellers har vi gjort ett tiltak som kan hindre at jeg forviller meg inn i destruktive mønster. vi har laget en kontrakt, som jeg daglig skal skrive under på. kontrakten sier at jeg skal ikke kaste opp, trene, si fra hvis jeg har gjort noen av delene, ta imot sondemat frivillig, si fra hvis jeg har destruktive tanker. Det funker litt, men jeg kaster fortsatt opp litt. trening har jeg sluttet med, og det er godt. Det er ikke akkurat enkelt å ta pushups når man er noen-og-tredve-kilo.

ting går framover, sakte med sikkert. ellers driver jeg og forsker litt på ting jeg kan ha på kostlista mi. så hvis noen har noen forslag så blir jeg kjempe glad. det bør helst være sunt.

i dag hadde vi billedterapi. vi driver å lager kokonger. vi blåser opp ballonger og legger gips utenpå, så pynter vi dem etterpå. kjempemoro.








ellers vil jeg bare si takk til alle som følger bloggen min. dere er store støttespillere.
~Frida~

onsdag 9. mai 2012

mandag 7. mai 2012

alt gjør så vondt

Alt gjør så vondt inni meg.
smerten er angst, lengsel, sorg

angst for følelser,angsten selv og endringer, og for å mislykkes.
lengsel etter livet, frihet, fri, kjærlighet, venner, skole, livet
sorg over å være frarøvet livet, og måtte kjempe for å få det tilbake.

alt gjør så vondt
men hvor er tårene?
~Frida~

nån gang går det opp, nån gang går det ned

synes denne er helt nydelig. Den er så sann:)
~Frida~

søndag 6. mai 2012

restart

jeg beklager at jeg så sjelden oppdaterer bloggen for tiden. Det er noe jeg må bli litt flinkere på. Jeg har jo klart å brukt bloggen i både oppturer og nedturer før, så jeg skal bli flinkere igjen.

grunnen til at jeg har vært borte en stund nå skyldes nok et sykehusbesøk dessverre. Jeg flykter stadig fra mine følelser. noe jeg har gjort i mange år på mange forskjellige metoder, både gjennom bulimi, selvskading, anoreksi, overdoser. Men denne gangen ble litt annerledes. Jeg kommer ikke til å gå i detaljer angående sykehusbesøket, men jeg kan si at alt går bra nå. Jeg er tilbake på østmarka i god behold. vertfall i behold.

grunnen til at dette sykehusbesøket ble annerledes er fordi jeg har fått snakket meg godt ut om det, og grunnen til at jeg flykter. Jeg vil si at det har blitt en slags tvang jeg har låst meg litt fast i. Med en gang jeg    sklir ut enten ved at jeg begynner å kaste opp eller trene og havner i onde sirkler, låser alt seg inni meg, og jeg glir automatisk inn i en destruktiv "prosess" ved at jeg først gir opp, fordi har jeg først begynt med noe dumt, må jeg fortsette(sier tvangen). slik har det vært for meg veldig lenge, i ulike metoder.
når jeg går inn i denne prosessen som bare baller på seg, fordi jeg på en måte ikke klarer å bryte det anorektiske mønsteret gir jeg litt opp, og det baller på seg i feil retning. Det ender alltid med at jeg flykter fra alt ved bruk av mine destruktive metoder, og har som "vrangforestilling" der og da at hvis jeg gjør det, vil alt bli bedre, for da har jeg restartet og kan begynne på nytt. slik foregår det i mitt hode. Jeg satt og snakket med sykepleieren om alt dette i dag, og vi fant ut at jeg hva jeg må jobbe med. Jeg må rett og slett prøve å unngå å falle for å komme i dårlige mønster, eller bryte av og be om hjelp når jeg gjør det.
Rett og slett. Det er noe jeg har skjønt litt i forkant også, men aldri helt.

men alikevel skrev jeg desperat et brev til behandlerne mine et brev om å ikke bli gitt opp, i frykt for at de ville sende meg tilbake til akkuttposten eller andre plasser, fordi jeg ser håp, selv om jeg enda ikke har lært meg en mestringsstatergi for disse fluktene mine. Jeg er mye mer bevisst på hva det handler om nå, og kan dermed jobbe med det.

Jeg vil dele brevet jeg skrev til behandleren min med dere.:


Ja, jeg flykter. Jeg flykter igjen. Jeg trenger hjelp til å finne andre mestringsstrategier istede for å flykte. Jeg føler jeg må flykte når jeg skal begynne på noe nytt, gjøre endringer, restart. Dette er en restart. Jeg vil ikke gjøre dette. Jeg bare må. Men jeg vil virkelig finne andre mestringsstrategier når jeg skal gjøre endringer, og jeg tror virkelig at jeg sammen med dere kan klare å få til det.
Jeg har i mange år, helt fra jeg var lita flyktet fra følelsene mine. Gjennom perfeksjonisme, spiseforstyrrelsen,  selvskadingen. Jeg tror jeg har en vrangforestilling eller tvangstanke som alltid har vært der, som sier at hvis jeg skal endre på noe eller hvis jeg skal gjøre noe nytt, starte på nytt, så må jeg restarte.

Poenget mitt er at jeg nå så inderlig har så lyst å få til ett skikkelig opplegg, noe jeg tror vi er på god vei til å få til, men jeg må bare komme i gang ordentlig. Jeg sliter med å komme ordentlig i gang, så er jeg perfeksjonist og skulle gjerne fått til alt på en gang. I tillegg er jeg utslitt av hvordan anoreksien herjer med meg. Jeg har så lyst at jeg sammen med dere kan være sterkest å bestemme hva jeg skal gjøre.

Denne selvskadingen er ikke for å skade meg selv, for jeg vil ikke dø eller skade meg selv på noen måte. Det er bare min forvrengte helt forskrudde måte å starte på nytt, på noe bedre, for jeg vil få det bedre. Jeg vil ta imot hjelp. Jeg er fullt og helt klar over at det er livsfarlig, og jeg skulle inderlig ønske at jeg bare kunne stått opp i morgen og tenkt ”ny dag- nye muligheter”, men jeg er altså ikke der enda. Men jeg vil ha hjelp til å tenke slik.
Jeg har blitt flinkere til å tenke slik også. Jeg har kommet mye lengre nå enn før jeg kom.

Så jeg ber så inderlig at jeg ikke blir plassert på en akuttpost pga denne selvskadingen. Jeg vil så inderlig komme i gang, mestre, følge opplegget og finne en annen måte å starte på nytt på, finne nye verktøy,metoder osv.

Jeg er ikke til fare for meg selv, for jeg vil ikke dø. Jeg vil leve. Jeg vil så inderlig bli frisk.
Men dette er den eneste måten jeg klarer å formidle at jeg trenger mer hjelp og en endring. Pluss at det blir en restart. 

------
Jeg må finne nye metoder, gå videre og kjempe nå. Jeg har tapt mye vekt og energi og tid på disse dagene, så nå gjelder det. 
det gjelder å finne frem tankene om at jeg bestemmer, jeg er sterk, jeg har valg. jeg må se fargene, for de er der. mulighetene ligger foran meg. nå har jeg mye vakkert å se frem til. Jeg må bare se fargene og jobbe mot dem. 
utslitt, men en anelse håp spirer i meg fortsatt. 

~Frida~

tirsdag 1. mai 2012

kostplan


jeg tenkte jeg kunne legge ut kostplanen min. jeg er snart oppe i 2000 kcal nå. Det har vært en tøff opptrappingsperiode. Men jeg klarer det. Jeg har unngått sonde hele veien. 

Kostliste for Frida

Frokost kl. 08.30:
2 ryvita med leverpostei, agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og paprika
1 ryvita med banan
1 bløtkokt egg(kokes i ca 6 min)
1 glass juice
1 kopp Te

Lunsj kl.11.30
2 ryvita med leverpostei, agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og paprika
1 ryvita med banan
1 appelsin
1 glass biola
1 kopp Te

Middag kl. 14.30
60g fitness frokostblanding( en full hvit plastkopp)(heller oppi selv)
1 banan
1 glass(200ml) nutridrink med jordbærsmak(heller oppi selv)
1 kopp Te

Fem-kaffe kl.17.00
1 kopp ”rett i koppen”- tomatsuppe + 1 pose salt
1 eple/pære
1 kopp Te

kveldsmat kl.19.30
2 ryvita med leverpostei, agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og paprika
1 ryvita med banan
1 eple/pære
1 kopp Te

~Frida~