torsdag 13. april 2017

jeg og hestehoven

I dag mens jeg satt på trappa å ventet på mamma, senket jeg skuldrene og tok et stort magadrag, da jeg kjente den deilige vårlufta. jeg tillot meg å slippe bekymringer og smerte, og fokuserte på å bruke sansene mine på å være tilstede i nuet. der satt jeg på trappa. myset med øynene mens jeg kjente sola skinne mot ansiktet mitt. jeg tittet rundt meg, og fikk øye på noe som fikk meg til å tenke. tre meter foran meg så jeg en vakker hestehov. den hadde kjempet seg frem der den sto å skinte i asfalten. den minnet meg litt om meg selv. så tenkte jeg på at i dag var fødselsdagen min. jeg tenkte på at for akkurat 1 år siden i dag var min første dag på bet. jeg tenkte på at for akkurat 6 måneder siden i dag ble jeg utskrevet for første gang på årevis. jeg tenkte på hvor ange ganger jeg tenkte tanken "dette er umulig", og hvor mange ganger jeg selv slo gjennom asfalten og gjorde det umulige. jeg tenkte på alt jeg har klart dette året. 
jeg tenkte på alle de tøffe takene og hvordan jeg kjempet så hardt, hvordan jeg endelig var på riktig sted og at jeg blomstret til tross for at jeg måtte gjennom asfalten, akkurat som den hestehoven foran meg. 

jeg smilte, og klappet meg selv på skuldra, 
mens jeg satt der å tittet på hestehoven, kjente jeg endelig litt håp igjen.
etter en lang tung vinter, kommer en lettelse av at det er vår. nå blir ting litt enklere igjen.

jeg har tilbringt mesteparten av de siste månendene inne. så iløpet av bilturen hjem til lensvika, da jeg så alle hestehovene langs asfaltveien kjente jeg lettelse og håp. 

gratulerer med et vellykket år. 
hvem hadde trodd at jeg skulle sitte på trappa mi å oppleve dette øyeblikket når jeg så tilbake på dette året? 

ikke mange, men heldigvis noen. heldigvis hadde noen tro på meg og gav meg den fantastiske sjansen på bet.
tusen hjertelig takk for at dere trodde på meg. 
dere vet hvem dere er

~Frida~

24 år, det gikk fooooort

når man vaier på en tynn line og vaier mellom liv og død,¨
lever man? eller bare eksterer man? vil man dø, eller vil man leve eller eksistere
jeg har gått på lina mellom liv og død iver halve livet mitt.
depresjonen okuperer kroppen min, sliten, lei, så for å fungere så går jeg nå på autopilot.
også når det kommer til anoreksien,

men i dag er min fødselsdag😕😄💝
og da blir jeg vel 24.
jeg er 24.  yez
jeg har kommet med rundt ett år til.
det året har vært det beste og verste året i mitt liv. hehe
i dag for ett år siden satt gikk jeg inn dørene på bet.
dvs at jeg nå har bodd her i leiligheten i over 6 måneder.

reiser hjem til lensvika for å feire bursdagen min med familie.
ønsker alle en god påske, 
nyt gode øyeblikk og kos dere med failie og venner og dyr, og en ekstra god påske til de som er alene. 






















~Frida~