mandag 20. mars 2017

update

da jeg var barn gledet jeg meg og fantaserte over hvor bra det ville bli å være voksen...
nå er det motsatt.. noen ganger når jeg er overveldet av det som for meg er nytt, å ta ansvar og forholde seg til alt det innebærer å være voksen og selvstendig, eller når det stormer og alt ser mørkt ut, da kan jeg tenke og fantasere tilbake om hvor godt det var å være barn...
jeg tror mange gjør det innimellom...

det har blitt lite blogging i det siste. det er ikke høyest på prioriteringslista mi for tida, selv om jeg gjerne skulle ønske at jeg hadde overskudd nok til å blogge, så har jeg egentlig nok med meg selv nå.
det har vært et par tøffe måneder for meg.
ting begynte å gå i litt feil retning. jeg hadde et tilbakefall for en måneds tid siden, der det ble et sykehusopphold, og et opphold på Østmarka. 2 uker totalt.
det var greit å få litt tettere oppfølging noen dager, også litt rart. men det er et bra tegn, at det føltes rart og uvant å være der. og jeg var veldig fokusert på at jeg skulle være der så kort tid som mulig, så rett hjem etterpå. det klarte jeg.


men en veldig viktig ting jeg også vil nevne, er at jeg klarte å bo hjemme i litt over 5 måneder uten innleggelse, og at etter to uker inne, så var jeg tilbake i leiligheten back on track.


jeg tenkte over det det i dag at det er fryktelig rart å tenke på at det snart er 1 år siden jeg reiste til bet, uvitende om hvilken kamp jeg hadde foran meg. og at jeg har bodd i leiligheten min straks et halvt år!
hoj, tiden går fort.




jeg har fått noen ekstra utfordringer nå. jeg har fått stomi igjen nå. jeg har hatt det før, men denne gangen med noen ekstra konsekvenser. stomien er fra tynntarmen, dvs at mye av næringen ikke blir tatt opp, så jeg har gått ned veldig mye i vekt. jeg prøver mitt beste å spise, men det er veldig vanskelig når mye ikke blir tatt opp, og pga at jeg nå er litt undervektig igjen, så har anoreksitankene kommet tilbake, så det gjør det jo også vanskeligere. jeg er bekymret over dette, for jeg klarer ikke å stoppe vektnedgangen, selv om jeg spiser og drikker næringsdrikker.
en ting er sikkert. jeg skal gjøre alt jeg kan for å stoppe vektnedgangen, for aldri i verden om jeg vil tilbake til anoreksihelvete. det var som å være fanget i helvete.
ALDRI!!



jeg håper det roer seg litt, for jeg det siste jeg trenger nå er å bli anorektisk. målet mitt er å klare å fortsette den veien jeg startet på for snart et år siden, hvor jeg skal tilbake til bet å fullføre behandlingen min, det klarer jeg ikke hvis jeg er sykelig undervektig.

i forhold til stomien, så begynner jeg å bli mer vant til det nå. jeg har liksom ordnet meg et system og gode rutiner. og denne gangen har jeg fått veldig mye bedre utstyr. bra og riktig utstyr er så viktig.
når man får stomi så følger det med en angst. en konstant angst for lekasje, lukt og lyder. så det er ei kneik hver gang jeg skal gå ut døra.

ellers er jeg veldig fornøyd med at våren sakte men sikkert kommer nå. jeg elsker våren.

det er så deilig at det er lysere lengre, og at man kan kaste boblejakka og snart ta frem joggeskoene. det føles som en lettelse når en lang og tung vinter er over.

jeg får liksom litt mer håp, motivasjon, livsglede og energi. og det gjør godt..

~Frida~