tirsdag 25. januar 2011

Jeg savner den å være den jeg var, hvem nå det var..

Jeg sitter å ser på bilder fra i fjor. På bildene ser jeg ei jente, jenta er meg. Er det?
Men jeg hadde jo vondt i fjor også, og denne jenta smiler, hun lever, hun sprudler.
Jeg tenker på hvor sinnsykt moro jeg hadde det på den tida, selv om jeg hadde bulimi.
Jeg husker glimt av følelsen "jeg driter i det, og stikker å har det gøy istede". Jeg valgte ofte livet ovenfor bulimien. Hva om jeg kunne gjort det nå?

Jeg leter etter hvem jeg er. Men når jeg ser tilbake på disse bildene, ser jeg litt hvem denne jenta kan være og hva hun var.

Hun var:

utrolig energisk,vimsete,hyper og oppmerksomhetssyk



Hun var veldig kreativ, morsom, uforutsigbar og ablegøye

Hun var partyløve


Hun gjorde akkurat hva hun følte for, hun elsket å synge, og var fri



Hun var linselus


Og hun elsket sommer og sol

Og hun var glad(stort sett)


Så hvor ble det av denne jenta? Hun hadde det jo bra, eller var dette bare mange masker?
Jeg tror hun var glad, og var i ferd med å finne seg selv.
Da hun skulle ta siste kamp mot spiseforstyrrelsen, slo den kraftig tilbake.
Den slo meg så kraftig tilbake, at jeg sitter her 13 kg mindre, vet ikke hvem jeg var eller er, og er fanget igjen.

Hei du, monstersykdom! Du skal ikke få felle meg, Jeg skal vise deg hvem jeg er. jeg skal vise at jeg kan bli sterkere enn deg. jeg skal rett å slett kvitte meg med deg, slik du kvitter deg med meg nå.
Så PASS DEG! For jeg er snart klar... Snart skal den store kampen begynne... Og jeg vet hvem som vinner.
En Ny LEA, ei jente som har funnet seg selv, ei jente som er klar for å leve, ei jente som er klar for å oppfylle drømmene sine, ei jente som er FRI!
Fri fra deg!

Jeg skal bli fri! Det skal jeg klare, for det er det eneste jeg ønsker nå!
~Lea Amalie~

10 kommentarer:

  1. For en fantastisk utstråling fra en enestående vakker jente!

    Den Leaen er der fremdeles, bare overskygget av den stygge sykdommen som bedriver diktatur og tortur. Men bare enn så lenge- for i likhet med stolte folkeslag som blir undertrykket over lengre tid- så kommer de n friske jenten bak sykdommen til å gjøre opprør, mytteri og demonstrere hvordan livet skal leves til sykdommen bryter sammen og diktaturet kollapser.

    Og jeg stemmer i, virkelig også!
    <3

    SvarSlett
  2. Tusen millioner takk igjen, du er så fantastisk god som gir meg så varme tilbakemeldinger, de betyr mye for meg.

    Jeg tror også hun er der langt inne et sted, langt langt der inne. Den setningen med opprør,mytteri og demonstrasjon kommer til å føles forferdelig godt kjenner jeg.
    JEG STEMMER MED!
    Takk,skjønne deg<3

    SvarSlett
  3. Hei Lea Amalie :) Fin blogg du har.. Kan jeg følge den ? Jeg har oxo en blogg.. Den er loka men kan invitere deg om du ønsker ?

    - Mange morsomme bilder du hadde i dette innlegget.. Du virker som en veldig glad og energisk person der.. Og ikke minst sterk ! Stå på <3

    SvarSlett
  4. Go knock that bastard down!!!! ;-D

    du er et vakkert menneske, både på innsiden og utsiden :)

    SvarSlett
  5. Siv helene:
    Tusen takk for det, selvfølgelig kan du følge den:)

    Ja, vil gjerne følge din blogg:)

    Tusen takk, jeg skal nok finne den energiske og glade jenta igjen<3

    SvarSlett
  6. Heltinne:
    I will, YOU TO!!

    Tusen takk, du er en heltinne<3 og like vakker

    SvarSlett
  7. Tnåh, Tusen takk for det:D
    Vil bare si det samme til deg, Du er nydelig<3

    SvarSlett
  8. Så trist å lese.. men hun/du er ikke borte, det er bare så mye vondt som overskygger deg nå. Jeg har tro på at du vil finne igjen den Lea Amalie som vi ser på bildene her, bare fortsett med å kjempe!
    Du er utrolig nydelig!<3

    SvarSlett
  9. Jeg har også tro på det, litt vertfall:)
    Jeg vet egenskapene som skapte den jenta vi ser på bilder, fortsatt ligger gjemt inni meg.
    Forhåpentligvis ligget friskhet der inne også<3
    Tusen takk<3

    SvarSlett

gode ord dør sist