mandag 28. februar 2011

Pust - hold ut - pust

hanging in there...

Det er vel kortversonen om hvordan jeg føler meg. Og det er vel godt nok akkurat nå. Det å holde ut.

Jeg er utrolig forvirret og redd fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Tanker om innleggelsen og det å starte å utfordre dette store stygge monsteret som nå holder på å ta de siste friske bitene av meg, gir meg en angst som vel...forvirret og redd. Det er skremmende hvordan jeg nærmest kjenner anoreksien fylle meg overbevisninger om at jeg er flink jente når jeg har latt det gå så langt. Jeg snakker om at anoreksien serverer gode følelser og en slags frihetsfølelse fordi jeg er tom og ren. Jeg er faktisk helt tom. Samtidig skammer jeg meg over at disse ordene skrives av meg, fordi jeg ønsker slett ikke at det skal være slik. Men det er slik det er nå. Jeg føler meg fri, ren og at jeg har kontroll. Jeg har fred fra anoreksien fordi jeg er flink. Det er en skremmende tanke, hvis jeg tenker fra den siden som er igjen av fornuft. Det er vondt å tenke på hvor langt dette har gått. Jeg kjenner at både motivasjonen og viljestyrken min svekkes for hver time. Jeg vil ikke innlegges, jeg vil slippe å gå gjennom det helvetet jeg snart skal igjennom. Samtidig er ønsket mitt om å bare VÆRE FRISK så inderlig stort, og jeg vet at det kommer til å komme tilbake når jeg får hjelp til å bli litt sterkere igjen. Men akkurat nå, er jeg så utrolig  forvirret og redd og jeg klarer ikke å ha noen som helst forventninger til hvordan de neste dagene blir. De blir tøffe, og det vil bli mye følelser og angst.
Anoreksien kommer til å ta frem sine smertefulle verktøy når jeg begynner å utfordre.
Tanken på hele greia gjør meg motløs. Men jeg vet det blir bedre etterhvert. Det vet jeg.
Jeg klarte å være ærlig med behandleren min på bup om mine tanker og følelser angående innleggelsen.
Det at jeg ikke har kontroll på noe, og ikke har noen anelse om hva som kommer til å skje når følelsene skal ut. Reddselen min og angsten min. Alt. Han formidlet mine ord til behandleren jeg skal ha på behandlingsposten, så nå vet de det vertfall.
Jeg snakket forresten med dem i dag. Fikk høre litt om hvordan de har tenkt opplegget å sånn.
Det har blitt lagt veldig til rette for meg. Det er jo kjempe bra, men samtidig blir jeg utrolig redd og får dårlig samvittighet, fordi jeg føler jeg ikke fortjener det fordi jeg omtrent kan forestille meg hvordan ting blir der. Jeg kommer delvis til å være et monster. En sykdom. Men han jeg snakket med var veldig forståelsesfull og var klar på at dette var min sjanse, det er nå jeg skal begynne og de skal hjelpe meg så mye de kan på veien.
I morgen skal jeg og pappa dra dit på et forvernsmøte for å få litt mer informasjon og avklare ting litt nærmere. Så blir det innleggelse på onsdag.

Dagen i dag har mest gått til å prøve å pakke litt. Det er vanskelig å pakke. for hver genser eller for hver bukse som pakkes i bagen minner meg på hvordan ting var før, min fortid og om fremtiden. Samtidig blir jeg trist over at jeg er nødt til å pakke en bag fordi jeg må innlegges fordi jeg trenger hjelp. JEG VIL VÆRE FRISK. Ellers prøver jeg å holde angst og tanker litt på avstand med hjelp fra tv, data og film.
Jeg må bare prøve å holde ut. Det er det beste jeg kan gjøre nå. Puste og holde ut.

~Frida~

4 kommentarer:

  1. Jeg heier på deg, Frida, og håper virkelig av hele mitt hjerte at du kommer deg gjennom dette.
    Du virker som en utrolig herlig person ut i fra det jeg har lest på bloggen din, og det er jeg sikker på at du er i virkeligheten også.

    Masse lykke til <3

    SvarSlett
  2. Masse lykke til jenta mi <3 heie på dæ hele veien :) du SKA bli frisk. du ska LEV! Ta vare på den lille delen av fornuft - og ikke la den forsvinn, for du e så fornuftig og langt der inne e det ei sterk jente, ei vakker, nydelig og fantastisk jente som ska få det livet hu fortjene, livet du enda ikke har fått begynt på. Du ska vinn over den j**** sykdommen, du ska bli Frida, ei herlig jente du helt enda ikke har blitt kjent med, men som alle andre har fått muligheten til å se, og æ ska lov dæ at du kommer til å se hu sjøl engang, å da blir du overraska over kor nydelig du e :)

    Veit det bli tøft for dæ å kom tilbake på BUP, men som sagt, hold på den lille delen av fornuften du har, og kjenn på de siste kreftan æ veit du har! Det blir en lang og hard kamp, tåra, smerte, opptura og nedtura, men det bli verdt det når det e over - og det ska det bli.

    Gla i dæ <3

    SvarSlett
  3. VILDE<3
    Du ane ikke ka dæm ordan betydd for mæ no. TAkk, æ skrik. due så god. takkk<3

    glad i dæ å vænnen<3 såinderlig glad i dæg
    takk

    SvarSlett

gode ord dør sist