torsdag 3. februar 2011

se og gråt..

Åh, denne videoen og musikken, fikk meg til å gråte. Historien i videoen er en annens, men det fikk meg til å tenke på meg selv, ting som skal skje fremover, og hele greia.
Det å bli satt i en ukjent verden alene, og måtte forlate min kjære og venner for en stund.
Ensomheten der, og håpet er det eneste man har.

Følelsen av å leve i en annen virkelighet, og følelsen av å ikke klare å komme seg ut av den. Følelsen av sorg og tristhet fordi kjærligheten er så sterk, men sykdommen likevel sterkere. Følelsen av å ville, men ikke klare.
Følelsen av å være alene i en ensom verden, når man ser den virkelige verdenen gå forbi deg.
Følelsen av å ikke kunne gi og vise, fordi man er fanget.
Følelsen av håpløshet der og da, men at fremtiden er håpet og motivasjonen.
Håpet er motivasjonen.

Se og hør, kjenner du deg igjen?

2 kommentarer:

  1. Å!
    kjenner meg slik igjen...
    bortsett fra at jeg ikke har noen kjæreste da, men det kommer vel forhåpentligvis en gang...

    Kjempe fin forståelse for en hverdag mange vil kjenne seg inn i. Musikk er så ofte den aller beste beskrivelsen på følelser og situasjoner, ord strekker sjelden til...

    <3<3<3

    SvarSlett
  2. Ja, ikke sant.
    Hmm..kjæreste eller ikke, følelsene er de de samme<3
    Den dagen kommer nok, uten at du aner det. Erfart:)

    Ja, musikk fikk meg akkurat til å uttrykke følelser. Bare les det nyeste innlegget<3
    søte<3

    SvarSlett

gode ord dør sist