Som jeg har nevnt tidligere, sliter jeg enormt med søvn for tida. Jeg klarer liksom ikke å sovne, jeg tror jeg har litt angst for å bare ligge der i sengen, og ikke vite hva som skjer hvis jeg faller i søvn, og underbevisstheten begynner å samle sammen alle bitene og lage en såkalt "drøm". Jeg vet ikke, men det føles litt sånn, samtidig klarer jeg ikke å bare ligge å skal sove. Treningssak!
I går kveld bestemte jeg meg for at jeg SKULLE på skolen i dag. Jeg kan ikke gro fast hjemme heller. Jeg pakket innpå noen sovepiller, for å være sikker på at jeg sov hele natten, noe som viste seg å være hmm..ikke så lurt! Jeg føler meg som en Zombie nå, med andre ord. Hangover!
Men jeg er på skolen. Zombien sitter ved pulten sin, og kjenner at det smeller for ørene, magen vræler etter mat, men er likevel så kvalm, øynene vil sove, kroppen vil hvile, hodet vil være på plass, men klarer ikke helt å finne fokus.
Jeg vil ikke ha det slik, jeg merker at formen blir dårligere og dårligere for hver dag jeg gir spiseforstyrrelsen makt (det er vel mer den som tar makten). Jeg vil ha energi, være glad, delta aktivt i timene, og være frisk. SÅ STIKK AV, ditt monster!
Nå er det på tide å få hjelp til å ta kontroll snart, kjenner jeg.
Sykdommen har blitt så stor nå, at jeg ikke klarer det lenger.
Springer vi til eller springer vi fra?
Jeg ønsker jeg visste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
gode ord dør sist