tirsdag 8. mars 2011

Walkin on my road... one step!

Da har jeg endelig fått installert meg litt her på Bup, der jeg i utgangspunktet har skulle vært for en uke siden.
Jeg er på plass, og har fått pakket ut litt og kommet litt til rette på rommet mitt. 


Det er rart og være her, siden jeg omtrent bodde her i 3 år liksom. 
Men det er jo helt annerledes nå.
Jeg er en helt annen person i dag, enn jeg var for 3 år siden da jeg var her sist.
  Jeg har helt andre mål. Jeg er faktisk her for å få hjelp denne gangen. (!)
Det er så rart å ”samarbeide” med behandlerne... Rart, men utrolig godt. 
De er her for meg hele tiden og er veldig støttende. 
Målet med oppholdet her er å stoppe vektnedgang, og selvfølgelig å starte litt med å begynne å venne meg til det å spise mat igjen. Så er det jo å få døgnrytme og slikt på plass. Rett å slett stabilisere hele meg og min situasjon litt slik at jeg er litt sterkere til jeg skal på Levanger.

Jeg har fått en liten kostplan som jeg skal prøve alt jeg kan for å klare. Det er vanskelig enda. Jeg sliter med å få ned all maten enda, og det er det mange grunner til. En grunn er jo klar. Spiseforstyrrelsen! 
Men en annen ting er jo Leverskadene som enda henger med meg. Jeg har mye vondt og har en del fysiske plager som gjør det enda vanskeligere å spise. Men jeg spiser så mye jeg bare klarer til hvert måltid og jeg kjemper på alt jeg har. I dag har jeg nesten klart å spise alt som var på kostlista, og det første dagen. Det er bra. Jeg er mest glad for at jeg klarte å spise litt middag. Det er liksom verstingen, så litt middag i Frida's mage gjorde godt både for kroppen og den lille Frida-mestringsfølelsen. tihi...

Jeg tar blodprøver ganske ofte, og de er fortsatt ganske påpasselige med puls og blodtrykk. Jeg håper blodprøvesvarene i morgen fortsatt viser at pilen peker i riktig retning i forhold til leveren min. 
Håpe håpe!
Ellers er jeg utrolig sliten og utmattet, så jeg hviler mye. Spiser og hviler og venter på at energien skal komme litt tilbake. Sånn følelsesmessig er jeg som en jojo. Angsten hopper opp og ned sammen med humøret. Men det er vel ikke annet å forvente heller. Jeg bare håper jeg klarer å få UT noen følelser snart. Jeg vil gråte litt.  Det er utrolig godt å ha de rammene jeg har og de flinke folkene som støtter meg rundt meg. Ikke bare i forhold til angst, spiseforstyrrelse og måltider etc...
Men fordi det er fort gjort å føle seg litt ensom, trist og alene så langt borte fra mine kjære. 
Jeg savner ”hjemme” og alt som er hjemme. Familie, venner og kjæresten min. 
Når jeg får energien litt tilbake blir det godt å få litt besøk fra dem. Kanskje litt permisjoner etterhvert.
Men nå er det kun fokus på Spising, hvile, støtte, kjempe på og stå imot. 
Veien min har begynt, og jeg går på den nå...
Ready for fight...
Så har jeg jo fått et kjempe koslig rom :) 



motivasjon på veggen

Sliten og trett og litt ironisk smiling, og litt lei... men kjemper på!

Tenker på dere der ute<3

10 kommentarer:

  1. Flink du e Fridatupp :-)<3

    SvarSlett
  2. Så flink du er!! Jeg blir så glad av å lese, du er virkelig en kriger du :)
    Så fint det er der, forresten! Tusen ganger finere enn der jeg "hører til" på østmarka, hah..

    SvarSlett
  3. Lise:
    takk for det, så godt å høre <3

    ja, det er visst akkurat pusset opp her også, så det er veldig fint. virker som bup har blitt litt preget av Ikea, heldigvis.tihi...

    SvarSlett
  4. Stå på lille venn!! <3
    *Tenker på deg* <3
    Men lurer på en ting.. Du er 17 år sant?
    Skal du være lenge på BUP, og er det ikke slik at man må over til voksen psykiatri når man fyller 18?
    - Vet ikke så mye om det, siden jeg ikke ble alvorlig syk før jeg var 20.
    Natta-klem <3

    SvarSlett
  5. OI dæm må ha pussa opp :P Hehe. Det va kjempefint der! og det e bra.

    Æ skjønne at det må vær sykt godt å kunn vær på lag med behandleran. Det e jo ikke akkurat så gøy å kjempe imot :P Det e bra dokk e enig! <3

    Lykke te videre!

    SvarSlett
  6. Det ser fint ut ! Hyggelig å pynte opp rommet, gir en hyggelig atmosfære, kan du sende meg adr dit på sms så jeg kan sende deg noe?

    Godt at du slapper av og kommer deg til hektene igjen (gudene vet hvor de er ;p)

    Jeg tenker masse på deg kjære nydelige, store klemmer Vampen

    SvarSlett
  7. Line:
    Tusen takk kjære venn. Tenker på deg også :)
    Ja, jeg er 17 år. Blir atten om en drøy måned.
    Etter bup, reiser jeg til Levanger for den store kampen. :)
    <3

    SvarSlett
  8. tihi silje <3

    vamp:
    Takk for det kjære<3
    Jeg sender adressen:)
    du er så gooood<3

    tenker på deg også kjære

    SvarSlett

gode ord dør sist