torsdag 19. mai 2011

om drømmer og frihet

Dagen er snart omme. Jeg har trosset all treningstvang hittil. Jobben min er å hvile.
Ellers har dagen min vært ganske fin. Kjæresten min var på besøk og gav meg en topp spa-opplevelse med deilig fotmassasje. Så lå vi bare i sengen å slappet av sammen. Det er så utrolig godt å ligge å se på han, og vite at han er bare min. Min helt, min kjære, min, bare min kjæreste Lars som jeg har et helt liv å dele med. Vi ligger å drømmer oss bort i alt fra sydenturer, hotell,deilige matopplevelser, sene solnedganger, sommer og ferie. mest av alt snakker vi om hvordan hverdagen vår skal bli. Selve drømmen. En hverdag hvor vi er fri. En hverdag hvor ingen spiseforstyrrelse er tilstede. En hverdag hvor jeg er så sterk at anoreksitrollet føler seg like nedtrykt og fanget som jeg har gjort alle disse årene. En hverdag hvor jeg kan våkne og smile til hver dag. Frihet...

Det er godt å drømme. Vertfall når jeg vet at det faktisk skal bli sånn. Derfor var det ekstra godt å drømme idag, når jeg vet at jeg er ett skritt nærmere. 700g nærmere målet. Slik må jeg tenke.

Men det er alltid vondt og trist å bli værende igjen her, når kjæresten din låses ut av denne syke verdenen og tilbake til den friske. Jeg må være her. Det er trist, men det er en motivasjon. Jeg skal nemlig ikke være her. Frida skal ut!

Senere på ettermiddagen kom min kjære mor på besøk. Jeg fikk overtalt og forhandlet meg frem til en handletur på REMA, siden jeg hadde vært på flink å gått opp i vekt. Det fikk jeg heldigvis. Dere aner ikke hvor frustrerende det kan bli etter en stund når du må be besøket om å kjøpe med alt du trenger. Det var kjempe godt å komme seg dit selv, se utvalget selv, og ikke minst betale selv. Det er jo det som er normalt,eller hva? Normalt er friskt. Det var utrolig godt å komme seg litt bort.
Vi gikk innom blomsterbutikken også. Jeg elsker blomster, og fikk en smak av vårblomstene. De minnet meg så utrolig om det vakre hjemmet mitt. Der er det fylt av vakre blomster og ting.
Ellers snakket jeg og mamma en del. Om livet, om meg, om mine utfordringer, planer videre, drømmer. Det er så godt å snakke ordentlig med henne om friske ting også. Telefonsamtalene jeg har hjem, handler som oftest om min kamp. Jeg trenger å snakke om alt det friske som skjer også. Det er det som frida trenger.

Nok en gang er det trist å måtte låse ut min kjære mor som skal hjem. Hjem til et tomt hus. Mamma sier det er ensomt hjemme når ikke min latter, min glede, min person ikke er der å fyller det. Jeg skal nok komme hjem igjen. Jeg skal nok bli fri igjen.

~Frida~

1 kommentar:

  1. <3 Det er så godt å lese disse ordene: Jeg skal nok komme hjem igjen. Jeg skal nok bli fri igjen.

    Kjempestolt :)

    Glad i deg, vakre Frida <3

    SvarSlett

gode ord dør sist