mandag 23. mai 2011

tanker rundt mandagen

Trossing av anoreksitrollet tar på. Jeg er utrolig sliten og utmattet. Jeg prøver å fokusere på alt som venter meg, alt som jeg vil få igjen for dette, at det vil være verdt det. Som jeg skrev i går er det kun jeg som kan gå veien og kjempe denne kampen. Det er kun jeg som må bekjempe sykdommen. Det er en lang vei. Tanken på hvor tung og lang den er gjør meg motløs her og nå. Tanken på alt jeg skal mestre, som nå virker helt umulig for meg. Tanken på at jeg en dag skal klare å ha kontroll over spiseforstyrrelsen. Det virker her og nå umulig.

Men jeg må bare fokusere på det jeg klarer nå. For to måneder siden var jeg døden nær. Anoreksien tok nesten livet av meg. Anoreksien hadde full kontroll over meg. Nå klarer jeg å ta kontrollen tilbake litt. Jeg har klart å slutte å trene. Jeg prøver så godt jeg kan å hvile mellom måltidene. Jeg klarer å hvile. Jeg klarer å innimellom fokusere på målet mitt. Jeg klarer å tenke på alt som venter meg. Jeg klarer å godta at vekten må opp for at jeg skal bli bedre og komme meg til Levanger, der den virkelige kampen begynner. Det klarer jeg. Utfordringen er når angsten fra anoreksien fyller meg. Da forsvinner alt fokus fra de friske tankene. Da er jeg fyllt av angst,panikk og anorektiske tanker. Det er da jeg må holde fast i meg selv, i drømmene mine, i håpet mitt.
Jeg finner alltid tilbake, men det er tøft. Det er vanvittig tøft. Jeg må også prøve å rose meg selv for det jeg klarer. Jeg klarer å trosse treningstvangen som for en uke siden styrte hele dagen min.
Det gav resultater på torsdag. Jeg hadde gått opp i vekt. Sakte men sikkert. Siden torsdag har jeg fortsatt slik som før, og i morgen er det ny veiing og møte. Jeg er utrolig spent. Jeg er så usikker på om det jeg gjør av trossing holder. Er det bra nok? Må jeg trosse mer? Har jeg gått opp nok?
Dette blir nok en søvnløs natt.
Hvis jeg har gått opp nok, vil jeg nok få innvilget noen av ønskene mine også. Vektoppgang betyr mer frihet.
Guleroten denne gangen er Rullestolshopping med mamma ;) Jeg håper.. jeg håper så inderlig at vekten viser 36 kg i morgen.
~Frida~

2 kommentarer:

  1. Jeg håper også så innerlig at det gir resultat, så du kommer ett steg närmere den frihet som finns for deg også... <3<3<3
    Stor klem till deg vennen<3

    Love

    SvarSlett
  2. stå på søta!
    vi er mange som står ved din side å heier!!
    <3

    SvarSlett

gode ord dør sist