Jeg sitter å funderer på hva jeg skal skrive. Når jeg skal skrive et nytt innlegg står det alltid "~Frida~" før jeg begynner å skrive. Det er meg det. Jeg er Frida. Det er så rart å tenke på, fordi jeg føler meg absolutt ikke som Frida nå om dagen. Jeg føler meg mer eller mindre som en fortapt sjel styrt av anoreksi. Bare midlertidlig fortapt. For jeg har ikke tenkt å gi opp. Jeg har ikke tenkt å gi opp drømmer og liv til spiseforstyrrelsen.
En dag skal jeg føle meg fullt og helt som Frida igjen.
Det at jeg føler meg så fortapt og motløs for tiden er fordi anoreksien er veldig sterk. ønsket om å bli frisk er like sterkt, men jeg er ikke sterk nok til å stå imot alle tvangstanker og tvangshandlinger. Jeg ønsker så inderlig å bare få til å følge opplegget, gå opp i vekt, bli friskere, gå opp 6 kg slik at jeg kommer meg til Levanger, bli glad igjen, bli Frida igjen.
I morgen er det veiing og møte igjen. Jeg har tenkt å be om hjelp! Jeg håper bare de er villige til å gi meg den hjelpen jeg trenger. Jeg vil ha og trenger fremgang nå. Jeg trenger hjelp til å ta kontroll over spiseforstyrrelsen igjen.Jeg makter ikke å gå å kjenne på at den har fått tatt nok en dag av livet mitt. Nå må jeg slutte å utsette, og begynne å jobbe. For skal jeg en dag bli fri, må jeg utfordre og kjempe mot det som hindrer meg i det.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Når du skriver dette har du vendt deg mot den riktige stien igjen, Frida. Det gjelder å løfte hodet nå, så får du hjelp til hvor du skal gå. Du er en helt utrulig person. Den krigen du kjemper, som du kommer til å vinne er noe helt utenfor vanlig forståelse av smerte, motstand og helvete. Men husk at du vinner, du er verdt det, du er helt fantastisk. Og det mener jeg <3
SvarSlett