lørdag 27. august 2011

forvirret

Jeg er forvirret, vet ikke helt hva jeg skal gjøre fremover. Jeg har mine egne synspunkt på saken, sykdommen har sine, og det er ikke lett å skille mellom dem.
I tillegg er jeg så heldig å få deres synspunkt og meninger rundt hva jeg skal og bør gjøre fremover. Det hjelper å få noen tanker og litt forståelse fra dere.
Alle rundt meg har sine synspunkt.
Alle synspunkt og meninger gjør meg utrolig forvirret. Jeg er kjempe ambivalent i forhold til hva jeg skal gjøre fremover. Om jeg skal skrive meg ut fra østmarka og være hjemme en stund før Levanger, om jeg skal dra direkte til Levanger fra østmarka, om jeg skal på levanger i det hele tatt?

Mamma spurte meg om jeg ville være narkoman for resten av livet. Det å være spiseforstyrret er som å være narkoman. Kontroll rundt vekt,mat og trening er rusen. Jeg har en fin mulighet til å bli frisk, men da må jeg selv tro på at jeg kan bli frisk.

hva skal jeg velge å gjøre?
~Frida~

11 kommentarer:

  1. Akkurat det å komme med råd i situasjoner som denne får meg til å føle meg som en hykler. Det er lett å fortelle hva jeg objektivt synes høres lurt ut, men jeg er ikke noe flink til practice what you preach.

    Du vet at du kan gå tilbake, sant? Du vet at du alltids kan snu deg mot sulten og omfavne spiseforstyrrelsen? Og du VET at du ikke vil leve dette livet innerst i hjeretet, sant?
    Hvorfor skal du da dra hjem og surre enda mer før du drar til Levanger? Det skal sikkert ikke så mye til før du faller i BMI, og hva gjør du da når du er hjemme og kjenner at du vil dit og ikke greier å gå opp kiloene på egenhånd fordi spiseforstyrrelsen blir sterkere når du går ned?

    Kjør på med Levanger Frida. Ikke stopp framgangen eller sett den på vent. Det er skjørt og du vet det. Det skal så lite til å ødelegge for seg selv.

    Hvis du ikke liker Levanger kan du vel allitds skive deg selv ut igjen, sant, siden du ikke er på tvang der. Ergo skylder du deg selv en sjanse. Du kan trekke deg når som helst, men ikke trekk deg før du har prøvd.

    Du fortjener å bli friskere, du fortjener å leve, du fortjener å ha det godt sammen med kjæreste, familie og venner. Du fortjener å leve.

    SvarSlett
  2. Slutt å tull. Du vet hva du må !!!!

    SvarSlett
  3. Om du ikke har planer om å kjempe er det vel like greit å leve den siste tiden hjemme hos de som er glad i deg, og å la noen andre med virkelig lyst få din plass.
    Eller?

    SvarSlett
  4. Jeg mener virkelig du bør reise til Levanger. Det er ALT for mye som drar deg mot å bli sykere igjen... Det merkes på noen av innleggene dine.

    Det var jo det du ønsket, jobbe med spiseforstyrrelsen og akseptere vektoppgangen. På Levanger er de eksperter på dette, det er de ikke på Østmarka.. Og da har du en mye bedre sjanse til å bli kvitt sykdommen en gang for alle!!

    Dette er din sjanse, ikke forspill den, du har kommet så langt. Om du reiser ned og faller igjen må du gjennom helvete (tvang, Østmarka etc) en gang til. Vil du virkelig det?

    SvarSlett
  5. Nå roter du fælt....

    1. Du skal IKKE skrive deg ut fra Østmarka.
    2. Du skal IKKE hjem i mellomtiden.
    3. Veien videre må gå til og via Levanger.

    Det burde ikke være åpent for diskusjon engang...Og tenk ikke engang på å bully dette og være sta og følge din egen vilje...!!
    Da blir du lurt. Av sykdommen. Og av deg selv. Det kommer jo tydelig frem av det du har skrevet i dag. Du fatter på en måte ikke, ikke egentlig.

    Du har kommet deg. MYE. Men du er langt unna å være sterk nok- selv om du har gått opp såpass i vekt at hjernen så smått har begynt å få næring igjen.... Har du ikke tenkt på det??? At du har ligget som et vrak, et skall av et menneske, dødelig underernært. Og at organene dine vil svikte hvis de ikke får næring? Jeg vet ikke hva som skal til for at du skal velge å komme UT av denne boblen du kryper tilbake til og inn i hele tiden...??? Anoreksi dreper mennesker over hele verden, hver dag. Så hvorfor tror du at akkurat DU er den eneste som kan styre sykdommen på egen hånd??? Get real !!!!

    SvarSlett
  6. Østmarka mente jeg såklart :P (fort i svingende her, tihi:))

    SvarSlett
  7. Hmmm virker ikke som den tar den bokstaven, jaja, dere vet hva meg mener

    SvarSlett
  8. sier meg egentlig bare enig med det de andre har skrevet...Det er ikke lenge siden du var totalt fanget av spiseforstyrrelsen, ikke ta sjansen på å falle tilbake dit!

    SvarSlett
  9. Gi Levanger en sjanse,så ser du heller hva du makter når du kommer deg dit. Du kan hvertfall ikke si at ingenting virker før du har prøvd :)
    Come on Frida lille :)

    klem

    SvarSlett
  10. Skjønner du kan bli forvirret, at ønsket om å leve nå, kan forkludre tankene om hva som virkelig må til for å faktisk få tilfriskningen varig.

    Men nå må du bare innse at du må sette livet på vent enda lengre. Du kommer dit at du kan reise hjem og ta fatt på livet skikkelig, men du er ikke der ennå. Det leser man LETT i det du skriver. Du har ventet lenge, og kjempet så hardt, hvorfor risikere og ødelegge alt dette???? Smør deg med tålmodighet, kjemp videre, og nyt premien desto mer når du kommer i mål.

    En STOR klem til deg. Du har en styrke vi andre ikke aner finnes, og jeg beundrer deg stort. Stå på vidre, hold deg til behandlingen du får og BLI FRISK!!!!

    SvarSlett
  11. Synes ikke det er noe vits å være hjemme først, for da begynner nok sykdommen å gro seg større igjen. De er så fantastiske på Levanger, hele opplegget er sykt bra. Det var det som reddet meg, så gi det en sjanse. Og som sagt tidligere her; det er frivillig, så du kan jo alltids skrive deg ut!
    Klem :)

    SvarSlett

gode ord dør sist