onsdag 31. august 2011

kjempe for livet.

Friskt fokus, hvor er du?
Jeg sliter enormt med å finne riktig fokus og motivassjon i meg selv i dag. Spiseforstyrrelsen herjer i meg og prøver alt den kan for å finne boplass og ta plass i tankene mine. Jeg sliter med å finne meg selv i alle syke tanker. Uansett hvor mye jeg selv ønsker å ha riktig fokus, holde på maten, tenke friskt osv, klarer jeg riktignok ikke å finne styrken i meg selv til å stå imot anoreksiens impulsive tanker og handlinger.
Jeg vil, men jeg er så forvirret og fortvilt at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvilke tanker jeg skal lytte til og handle ut i fra, hvordan jeg skal gjennomføre dagene mine etc.

Jeg tenker på hva jeg egentlig MÅ gjøre fremover for å bli frisk. Jeg må først og fremst jobbe med fokuset mitt, tankene mine, handlingene mine og de impulsive behovene. Jeg må tenke over hva jeg vil bruke livet mitt til. Hva vil jeg egentlig gjøre med livet mitt og hva må jeg jobbe med fremover for å få det livet jeg ønsker? Jeg må først og fremst jobbe med tankene mine i forhold til mat. Jeg må spise for å gi kroppen næring, ikke for å fks kaste opp. Jeg må ville gi kroppen min næring, jeg må ville gå opp i vekt for å komme til Levanger og bli frisk. Det er nå jeg må slutte å tenke at jeg må utsette, og begynne å kjempe for alvor istede. Det er nå jeg virkelig må finne styrken i meg selv og kjempe for å få det liivet jeg ønsker så sterkt. Jeg kan ikke la spiseforstyrrelsen styre meg lengre. Jeg kan ikke lytte til spiseforstyrrelsens tanker. Jeg må kjenne etter hva jeg virkelig vil og hvorfor det er verdt å kjempe.
Målet mitt er jo å bli frisk, så hvorfor utsetter jeg kampen hele tiden?
Nei, nå er det på tide å brette opp armene og kjempe for livet.
Men jeg må ville det. Jeg må ønske å kjempe for å bli frisk.
Kom igjen. Jeg vet at jeg innerst inne har gutsen og viljen. Jeg må bare finne den og bruke den riktig nå. ..
~Frida~

5 kommentarer:

  1. Du kan klare dette, Frida. Jeg har sånn tro på deg!

    Stå på! Du vinner <3

    SvarSlett
  2. Vis at det mener det, at du VIL det du skriver.

    SvarSlett
  3. Du er sterk Frida, du må hente det fram nå, ja det er jeg enig i. Men du kan ikke gjøre det alene. Jeg forsto det slik at du fikk mye mere ansvar på sist møte. Håper du klarer å si noe om det på neste møte nå, at du trenger mere "dra hjelp". For denne sykdommen er fryktelig sterk, det kjenner jeg selv på hver eneste dag. Og jeg klarer det ikke alene, det vet jeg også. Bruk de rundt deg, si hvordan det er akkurat nå. Slik at du kan komme deg inn på rett spor igjen. Vet du klarer det;) Klem ifra meg ;)

    SvarSlett
  4. Det er bra du får støtte... Men tror også at det er bra for deg at du blir får mer ansvar og involvering i din egen situasjon og behandling. Det er jo bare for å hjelpe deg til å KUNNE leve selvstendig, på egen hånd. Du må være i stand til å leve i en leilighet på egen hånd uten å flippe helt ut når den dagen kommer. Det er den styrken du ønsker du skal få, det er den kraften de ønsker for deg. At du skal mestre en tilværelse på egen hånd. Og det er jo det du vil selv også. At du skal leve uten at du er avhengig av at noen går rundt deg døgent rundt og PASSER PÅ DEG....Det sier seg selv... for en 18-19-20 åring etc. Det er vel ikke så mye å lure på når det kommer til stykket. Du har i virkeligheten ikke noe valg, Frida. Ta innover deg det som er virkelig nå, ikke drømmebilder og fantasier. Du klarer dette. LOVE

    SvarSlett

gode ord dør sist