Se for deg en sil. Du er silen. Gjennom deg renner det væske. Du har ikke kontroll på noe som renner gjennom deg. oppgaven din er å ikke slippe noe ukjent eller fremmed forbi deg. Oppgaven din er å ikke la deg ødelegge av væsken.
Tenk at væsken er anorektiske tanker, og du er silen. -jeg er silen. Jeg må godta at de anorektiske tankene er der og prøver å presse seg gjennom, men jeg må holde ut og ikke slippe de frem.
~Frida~
Det var en fin metafor, men for å være heølt ærlig tror jeg at da vil silen bli potte tett og ødelagt til slutt. Du må slippe dem gjennom -bare ikke i form av handling, men i form av ord, samtale, gråt, savn, sorg, og kanskje litt sinne. Tror jeg, men det er nå meg.
SvarSlett*helt uten ø, forresten.
SvarSlettOg en klem.
I fremtiden vil du nok ikke trenge en sil <3
SvarSlett0ean