tirsdag 13. september 2011

håpløsheten

hvordan er det mulig å ha det så håpløst og vondt at man bare ønsker seg bort? hvorfor skal det være slik at tankene er så kaotiske og destruktive at man ikke finner friske tegn igjen? Hvorfor skal alt føles så vondt, og hvorfor kan jeg ikke bare få ha det bra? Hvorfor skal jeg stå i en kamp hver bidige dag og håpe på at det snart skal komme et lysglimt til meg?

Det er slik det er. Hver dag er en pine. Hver dag er så vond at jeg ønsker meg bort. Hver dag må jeg kjmpe meg gjennom alle destruktive tanker, for å så overleve. Jeg skulle ønske tankene mine hadde vært i fokus mot å bli frisk, men akkurat nå er alle tanker anorektiske og destruktive. Alt handler om følelser, mat,vekt og kropp.

Det er så urettferdig at jeg må ha det så vondt. Når jeg leser den setninger føler jeg meg som en egoistisk liten dritt, som bare tenker på meg selv. Hva med alle rundt meg. Jeg tenker på alle som står meg nær, og som også må gå gjennom dette. Tenk på smerten de må bære.

Uff, det er ikke så mye positivt å komme med dessverre. Jeg kjenner at håpet om å bli frisk er i ferd med å dø ut, og troen på meg selv er så godt som borte. Jeg finner ikke styrke til å kjempe lengre. Jeg finner ikke meg selv i all sykdom. Dagene føles så tunge at jeg barre vil sove de bort, timene forsvinner i vilt tankekaos og jeg er bare trist og lei. Jeg vil så gjerne gråte, men tårene kommer ikke. Jeg vil så gjerne ha gode tanker, men de sorte tankene fyller meg. Jeg vil så gjerne finne glede, men tristheten er så stor. Jeg finner ikke glede i noen ting akkurat nå. Det er tungt å ha det slik. Jeg vil bare bort fra smerten. Den konstante smerten som hele tiden ligger å gnager og pirrer. Alt virker så håpløst og jeg er uten tro og håp. Heldigvis er jeg omringet av kjærlighet og folk som bærer det for meg akkurat nå.
~Frida~

9 kommentarer:

  1. Herregud!
    Du blir iallefall ikke friskere av å drukne deg selv i dine egne sorger og å synes så inderlig synd på deg selv hele tiden. Gjør bare vondt verre!

    SvarSlett
  2. Kjære deg <3
    Jeg har fulgt bloggen din en stund, synes det er fælt å lese hvordan du sliter! Kjenner jeg blir glad de gangene du er optimist, når du skriver om at dette kan du komme ut av! Jeg er sikker på at dette kan du komme ut av! Du er ung, du har hele livet foran deg. Jeg skal ikke komme her å si hva som er best for deg, jeg har skjønt du har et godt støtteapparat rundt deg med behandlere og familie/venner som er veldig glade i deg. Jeg tenker på deg, jeg ønsker deg alt godt. Det som er skrevet over her om at du synes synd på deg selv hele tiden synes jeg viser liten innsikt i en slik sykdom.Vedkommende vet antakelig ikke hvor komplisert denne hjernen våres er når det kommer til psykiske lidelser. Hvor "uheldig" det er å komme inn i feil tankeganger. Hvor "avhengi" man blir av å kvitte seg med maten. Om all angsten forbundet med dette. Selvfølgelig skal man tenke positive tanker, det kan hjelpe, men når man ikke mestrer det hver dag, blir alt helsvart. - men kjære deg: Livet ditt står på spill, du vil ut av dette helvete som har stjålet mange år av ditt liv. Du vet nok hva som er best for deg selv, bare at du klarer ikke gjennomføre det. Det er så letter sagt enn gjort å tenke at det er da bare å prøve å tenke anderledes. Det er da bare å slutte å kaste opp, bare å begynne å spise. Hadde det vært så lettvint, hadde antakelig ingen hatt denne forferdelige sykdommen.... Nei, jeg ønsker deg som sagt alt godt, sender varme tanker og kraft til deg. Til at du skal "våkne opp" og klare å tenke positivt om forholdet mat/kropp. At kroppen vår trenger næring, ellers dør den. Brutalt, men sant, og det vet du nok. Du ser ut som en nydelig jente, virker som du har en utrolig flott personlighet og også viljestyrke. Du kan klare dette!! Gi ikke opp kjære deg. Jeg skal be for deg om at du kan få en indre styrke til å komme ut av dette. Jeg finnes ikke religiøs, men ber allikevell!! Jeg kjenner en healer jeg også vil be sende deg krefter og positive tanker. Han har hjulpet mange. Stå på kjære deg, gi ikke opp!! Jeg vet du kommer til å klare dette! Mange har trua på deg, du må også ha trua på deg selv! Dette klarer du <3 Stor klem fra ei som ikke kjenner deg, men som tenker mye på deg!

    SvarSlett
  3. Vil vel egentlig bare skrive under på alt det vedkommende over meg har skrevet.

    Det VIL bli bedre, det vil ikke alltid gjøre så vondt. Håper virkelig du klarer å klamre deg fast til håpet og til de du har rundt deg til du finner tilbake til motivasjonen og livsgleden. Uansett hva du gjør; IKKE gi opp <3 Du KAN klare dette, du kan slå spiseforstyrrelsen. Selv om livet som det er nå ikke føles verdt å leve eller kjempe for, så er det jo ikke livet med spiseforstyrrelsen du kjemper for, men et liv som FRI, og du har fremdeles muligheten til å bli fri og ha et fantastisk liv. Tenker masse på deg <3 Ta ting dag for dag, så vil det bli bedre. Ikke la anoreksien vinne!

    SvarSlett
  4. Og anonym øverst; hold kjeft, eller pell deg til helvete vekk herfra! Det er det verste jeg ser når folk slenger rundt seg med sånn uvitenhet og i tilegg gjemmer seg bak "anonym"

    SvarSlett
  5. Hang in there Frida. Husk at du har lov å tillate de tunge dagene å komme også,å kjenne på følelsene og tankene. Men hold fast på det gode også,på de som står deg nær og er glad i deg. På livet. På deg selv.

    Klem <3

    SvarSlett
  6. Frida, jeg blir oppgitt av disse som sier at man drukner i sin egen elendighet. Det er det VERSTE jeg hører... Jeg sier alltid om noen sier at " får ikke hjulpet når du ikke VIL" Hallo, hadde man ikke VILLET, hadde man vel ikke levd... Uvitenhet.

    Jeg vet ikke om dette hjelper deg, men når jeg ikke ser antydning til håp, prøver jeg å fokusere på at andre har håp FOR meg.. Det høres teit ut å leve for andre, men etterhvert merker man at man lever for seg selv.. Håper du kan stole på andres håp, når du selv føler det ikke finnes håp...

    Tenker så mye på deg og hva du føler rundt håpløshet, og hvorfor folk som kommenterer med dritt i det heletatt LESER bloggen, aner jeg ikke..Jeg hadde aldri lest en blogg, om det jeg bare så elendigheten.

    Stå på og kjemp. Husk at mange av de som forstår, føler det samme, og da er du ikke alene. Og i tilegg er det jo mange som VIL forstå, og da synes jeg du bidrar mye med hva du FØLER.


    Jeg sjekker daglig bloggen din, for å se hvordan FRIDA har det i dag. Husk at når du har hatt et helt liv med spiseforstyrrelse, så tar det lang tid å finne ut hvor du kan hente tryggheten og friskheten.. Et helt liv med sykdom, satt opp i mot noen perioder med mere friskhet, er ikke mye tid for å innhente trygghet på. Det er lettere å slippe tak på sykdommen, når man føler seg trygg på det friske, og DET er en lang vei :-) Jeg ser smerten din og håper for deg, for du fortjener mere friskhet, om ikke helt frisk. En annen ting jeg vil si, er at på bildene da du var bedre, så lyser utstrålingen din. Jeg smiler liksom selv, når du har de søte smila på bildene. Jeg håper jeg får se deg slik igjen, for det gjør noe med meg også, og det får meg til å tenke på hvor mye det må bety for de rundt deg med din utstråling.. Jeg håper at denne Frida dukker opp igjen. <3 <3 <3

    SvarSlett
  7. Vær sterk og hold ut nå Frida.

    Et svenskt dikt er sånn:
    Var inte redd för mörkret,
    ty ljuset vilar där.
    Var inte redd för mörkret,
    som ljusets hjärta bär.

    Det finnes et håp. Også for deg.
    Kjære.

    LOVE

    SvarSlett
  8. Ps. Jeg mente det finnes håp.
    Og redning.
    Også for DEG :)

    - LOVE

    SvarSlett
  9. Kjære nydelige vakre Frida.

    Etter regnet kommer solskinnet...
    etter vinter kommer vår
    etter sykdom kommer friskhet
    Det vil bli din tur,det vil bli bedre,det vil bli BRA tilslutt søte!
    Når du blir frisk vil du bli sterkere enn noengang,Frida vil bli sterkere enn hun noengang har vært,for når hun har kjempet seg igjennom sin kanskje livs tøffeste kamp-da kan hun klare alt!
    Vist menneske har sagt at det ofte blir værre før det blir bedre. Sånn er det jo med så mye her i livet.Men ikke glem at det vil bli bedre,og det vil FØLES bedre!Etterhvert,kanskje allerede ganske snart! Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves...og i ditt tilfelle: den som kjemper for noe godt KJEMPER IKKE FORGJEVES!
    Kampen til Frida for friskhet er meningsfull,ja tenk-den er en kamp for LIVET!Og jeg vet du vil klare det Frida, jeg vet du kan!Du vet jo inni deg hva du ønsker deg ut av livet ditt,du har så mye å kjempe for,du har så mange å kjempe for.Og du har mye kjærlighet rundt deg og enda mere kjærlighet i vente.
    Di sykdom er sterk,den er bare syk og skriker usannheter til deg som en djevel. Kanskje er det nettopp det den er. men vet du,jeg tror alltid godhetet vinnertilslutt. Og jeg tror du har en engel,kanskje flere,-som passer på deg,og bærer deg når du nesten ikke klarer mer..Og jeg tror du vil seire tilslutt.
    Ikke gi opp Frida,livet ditt venter på deg!!!!
    Grip det!
    *stor klem og evig håp på dine vegne*

    SvarSlett

gode ord dør sist