livsglede

Jeg har alltid vært ei livsglad jente som sprudler av glede. Min tante pleide å si at når jeg kom inn i rommet, ble rommet fyllt av liv og glede. Hvor har det blitt av den jenta? Hvor er Frida og hvor er livsgleden nå? Den må nok finnes der inne et sted. Slikt forsvinner ikke bare, men kan bli borte en stund, fordi noe annet er større og sterkere. Slik er det nok i forhold til spiseforstyrrelsen min.
Den er så stor og tar så stor plass at det blir lite plass til noe annet. Anoreksien tar fra meg alt i livet mitt som gjør det verdt å leve. Anoreksiens mål er å utrette Frida en gang for alle.

Jeg er veldig forvirret. tilstanden min er veldig alvorlig, men jeg klarer liksom ikke å se alvoret.
For meg er mat en måte å håndtere følelser på, Når jeg ikke spiser får jeg en tomhetsfølelse og kontrollfølese som fyller alle smerter jeg har, og det blir godt. Jeg slipper å lide. slik ser jeg det vertfall.

Min mor pleide å si at jeg har de vakreste grønne øyner i verden, som er fyllt av tro, håp og kjærlighet. Jeg får håpe de begynner å skinne igjen snart.
~Frida~