torsdag 29. desember 2011

ankomst Lensvik og kveldens planer

Ah, da var jeg endelig hjemme. Herlig å sitte i godstolen med føttene slengt over armlenet og varme føttene på ovnen, i morgenkåpe, dusjet og ren, med planene fulle av friskhet hele kvelden og muligens natten. Dette er jammen meg lenge siden sist for å si det sånn.

Det var en stressende morgen og formiddag for meg. som jeg skrev i går skulle jeg legge frem planen min for overlegen og planlegge litt videre fremover. Først fikk jeg masse skryt for at jeg hadde kommet meg gjennom de vanskelige dagene som jeg har hatt etter permisjonen på en så bra måte, og i tillegg klart å følge opplegget. Det hadde jeg ikke tenkt på, mn jeg tok det til meg. De syntes planen min virket utrolig bra, men var litt skeptiske til å gi meg så mye ansvar på en gang. Jeg fikk sagt mitt, og utålmodig og sta som jeg er fikk jeg viljen min. Vi gjorde en avtale med at jeg skulle prøve å følge planen min gjennom permisjonen, og hvis alt hadde gått bra og jeg ikke hadde gått ned i vekt kunne jeg fortsette. hvis jeg var gått ned i vekt måtte jeg være villig til å gå tilbake til den gamle kostplanen og rutinene igjen. DEAL! Nå er det bare å sette dette i praksis og jobbe knallhardt.

Jeg har triggere for både anoreksien og bulimien rundt meg overalt, og innimellom har jeg lyst å gi opp å bare dra tilbake til østamarka for å ha bedre sjanse til å lykkes. jeg vil ikke ha et nederlag. Men Jeg er sterk. JEG ER STERK! og nå har jeg latt meg styrt av anoreksien nesten helt siden jeg kom hjem. JEG ER STERK, så nå må jeg jaggu meg ta meg selv i nakkskinnet og gjøre det jeg selv sa jeg skulle gjøre. Ta ansvar. Ja, det er tøft, og det vil bli tøft. Men det er den beste løsningen og jeg må uansett gjennom dette. Jeg må engang ta ansvar for å spise i mitt eget hjem og kjenne på følelsene etterpå. Etterpå skal jeg lese gjennom planen min, de alternative tankene psykologen skrev ned til meg, se meg selv i speilet å si at JEG BESTEMMER til jeg innser det, og deretter lage meg mat.

Så kan jeg fortsette på kveldens planer. I kveld skal jeg nemlig på bursdagsfest til en god venninde av meg. Jeg har gledet meg vilt til dette i dagesvis, og jeg skal jaggu kose meg også. Ikke faan om sykdommen skal få ødelegge denne kvelden for meg. Jeg bestemmer!

Jeg sitter fortsatt her i morgenkåpen. Jeg må bare sitte litt til å kjenne på hvor godt det er å være hjemme før jeg setter igang med operasjon oppstashing. Jeg gleder meg virkelig til å pynte meg skikkelig igjen.

Dette skal bli min kveld.
~Frida~

1 kommentar:

gode ord dør sist