fredag 9. mars 2012

forelesning for legestudenter

forelesningen i dag gikk kjempe bra. Jeg gjorde mitt beste, og jeg tror legestudentene ble fornøyde.
Det var litt tungt å snakke om historien min i dag. for tidligere har jeg liksom ikke følt.
i dag følte jeg mens jeg snakket, og det er mange vonde opplevelser jeg har vært gjennom i livet mitt, både før og etter jeg ble syk. Men jeg klarte det. Det gikk bare litt mer inn på meg enn før.

jeg snakket om personen jeg var før jeg ble syk. en livsglad jente som bare ville alt godt, og så alt godt i andre, perfeksjonist og flink i alt, omsorgsfull, ressurssterk og spesiell. Slik har vertfall andre beskrevet meg. Men i dag forstår jeg hva som ligger mellom disse linjene. hvorfor ei slik jente ble syk?

Jeg snakket om uheldige hendelser i livet mitt, og at jeg på grunn av de lærte meg å ikke føle. Det var lettere.. å unngå å kjenne på følelser var noe som rammet meg tidlig. Og jeg har oppgjennom årene hatt mange metoder for å unngå og flykte fra følelsene. Ikke bare spiseforstyrrelsen, men den tidlige perfeksjonismen, behovet for å være flinkest, masse ting.
Mange symptomer har ballet på seg opp gjennom årene, og gjort at jeg aldri har klart å gå til de grunnleggende tingene. Det som ligger i midten av Frida-sirkelen. De tingene som jeg flykter fra.
De tingene jeg tidlig lærte meg å ta avstand fra, og bygge en grunnmur hvor det å kjenne på følelser ikke var noe jeg kunne. De tingene snakket jeg litt om på forelesningen. At grunnproblemet forsvant, og jeg aldri fikk jobbet med det, før jeg fikk en psykolog jeg følte meg trygg på her i oktober. Vi gikk sammen gjennom livet mitt. Jeg så sammenhenger, jeg begynte å føle igjen. Mye smerte, forferdelig mye smerte.
Så måtte jeg finne ut hva smerten var. sinne, fortvilelse, anger, forvirring..smerte.

så snakket jeg litt om ulike behandlinger jeg har vært gjennom, og hva som har hjulpet meg osv.
jeg beskrev mye av det jeg har skrevet om på bloggen i det siste. trygghet, tilgivelse til meg selv, eksponering, trossing, refleksjon rundt tanker og følelser osv.

Jeg snakket i en time, så det var mye å fortelle, og som sagt, jeg følte mens jeg fortalte.
Men det var givende, for både meg og legestudentene.
jeg gav dem noen råd og tips også.
det å behandle en med spiseforstyrrelser er komplisert. Det handler mye om å finne tillitt, trygghet og skape et samarbeid. Se pasienten som et helt menneske, og fokusere på de friske sidene også. Det er jo de som skal styrkes. Men etter å ha fortalt om det året jeg har vært gjennom, var jeg også klar på at anorektikere er lure, og ikke alltid har samme mål som behandlerne. Tvangsbehandling er nødvendig noen ganger, og jeg takker i dag for at jeg ble det.

Det er ett år siden nå. Siden jeg var så godt som fengslet bak lås og slå mens sykdommen herjet i stykker kroppen min. jeg var fortapt.

I dag har jeg fortalt om min vei tilbake, og dit jeg er i dag. Når jeg sammenlikner, har jeg vel grunn til å være stolt. Jeg er vertfall glad for at jeg lever.
måtte det vare. For jeg ønsker så mye her i livet. Jeg har så mange drømmer. Men jeg har levd på drømmene mine så lenge nå. Jeg har liksom ikke hatt troen på at de skal bli realistiske. Jeg har sagt til meg selv at de skal bli det- en dag. Men nå må jeg slutte å overleve på drømmene, og bruke de som motivasjon til å klare å leve.

Det er siste helgen min her på A4. full av angst, full av spørsmål og undringer, full av reddsel.
Men jeg holder ut - fordi jeg har bestemt meg for å tro på de rundt meg. Jeg har ikke troen på meg selv, men andre har det. og jeg tror dem.


~Frida~

8 kommentarer:

  1. Jeg er stolt av deg, Frida. Stå på videre. Klem Gry <3

    SvarSlett
  2. Du er fantastisk! Fortsett å jobb mot målet!

    SvarSlett
  3. Disse ordene du skrev:

    Jeg har ikke troen på meg selv, men andre har det. og jeg tror dem.

    Det er derfor vi tror på deg og heier på deg. Fordi du har en innsikt, og vilje til å forstå. Jeg er så glad. Fordi nå VET jeg du vil klare det :)

    SvarSlett
  4. Puss o kram<3<3
    supert söta!!!

    SvarSlett
  5. Frida, du er så modig og sterk, det vet vi alle som leser bloggen din.
    Derfor tror vi på deg, inntil den dagen du også gjør det selv...
    Den dagen kommer, at du er tro mot deg selv!!! Bare vent skal du se.
    Her hos meg skinner solen, håper den gjør det hos deg også.
    Varme tanker sender jeg deg<3

    SvarSlett
  6. Du er så tøff, Frida! Og du har all grunn til å være stolt. Ønsker deg lykke til på post 4!

    SvarSlett
  7. KjÆre FRiDA :)

    Historien din er så sterk, men det er også hovedpersonen som er i den- DU- FRiDA ;)
    MaSSe lykke til på post 4!

    Hilsen fra Fast Bloggleser ;)

    SvarSlett

gode ord dør sist