mandag 5. mars 2012

gi slipp

Dagene går, tiden går, går jeg?
Jeg går litt på veien, riktig vei?
jeg stangerer litt, motstand?
Jeg trosser og river ned murene på veien!
Jeg klarte det!
jeg går på veien, jeg ser så mange stier som frister.
jeg ser veien som ligger på den andre siden av gjerdet!
LIVET!
Men jeg kommer ikke gjennom gjerdet uskadd, frisk
veiene må forenes.
De riktige veiene.
Det gjør så vondt.
Jeg vil også gå på den fine veien på andre siden av gjerdet, uten å bære smerten, uten å bære tyngden som hindre meg å å leve.
Jeg er lei.
Lei av å gå, falle, stangere..
Lei av å ikke klare, lei av å styres
Jeg vil leve
Jeg vil klare å leve
Jeg vil bare være Frida
fortjener jeg ikke det?
hvorfor kan jeg ikke bare være Frida?
hvem er Frida?
Hvor har hun vært i alle disse årene?
hvem har jeg vært, hva har jeg vært?
jeg har vært fanget?
fanget i et helvete, fanget i en syk eksistens, ute av stand til å innse at jeg er den eneste som kan slippe meg fri.
FRI?
kan jeg bli fri? hva er fri? er det mulig å bli fri?
hva venter meg? Livet? Ja, livet, hvis jeg velger livet.
Hvilket liv?
et nytt liv? et bedre liv?
et liv i det hele tatt?
hva er livet?
Jeg er tom for liv...
jeg er full av sykdom, full av smerte, full av åpne sår.
jeg har mine metoder for å lindre smerten.

Med mine sår, går jeg på en vei, en kroglete vei, med hull, feller og avstikkere, mens jeg ser på veien på den andre siden. Jeg lengter sånn. Det gjør så vondt. Det er så urettferdig. Jeg vil bare hoppe over, gi slipp, men ingen ting vil slippe, sårene vil ikke gro.  smerten vil ikke bli mindre.

tiden går. snart beveger jeg meg inn på en ny vei. en bredere vei full av retningslinjer, full av verktøy for å nå den enden av veien som forenes med den veien jeg så inderlig vil nå. uten smerte, uten tynge, uten sår.

Men veien er så bred, jeg trekkes i tusen retninger. Mye forventes av meg. Meg?
hvordan kan noe forventes av meg? Jeg har levd i andres hender i ett år nå.
Valg forventes av meg. meg? hvordan kan jeg ta valg?
Andre har tatt valg for meg i ett år.
HJELP!
Jeg er redd. hva skal jeg gjøre. Jeg rives i tusen retninger. Smerte av angst, følelser, tvang, anoreksi.
Jeg er uten verktøy. HJELP!

Vent litt, hva er det jeg gjør. hva er det jeg tenker? hvem er det som styrer nå?
Er det angst og ambivalens igjen? Ja, er de farlige da, Frida?
Nei, Frida. slapp av, og se deg rundt.
Det er hender rundt deg, det er trygghet å hente hvis du vil ha, det er styrke å hente hvis jeg vil.
Her og nå! Slapp av.
Jeg, Frida sitter i en stol, og gruer meg til en kamp, med en djevel på min skulder.
Det er virkeligheten. Skal jeg la meg knekke?

Virkelighet Frida, logikk Frida, Fremtid Frida!
Valg!
Tenk Frida! tenk friskt frida!
Fra mørkt til lyst.
Fra dypt til høyt!
Fra svakt til sterkt!
Fra sykt til friskt!

her og nå. akkurat nå.
La angsten fare, ta tak i hender, se lyset, bruk styrken- jeg vil gjennom- jeg vil ut!

gi slipp, som vinteren. våren er rett rundt hjørnet. En kald vinter er over.
Jeg har allerede sett vårtegn. Jeg har allerede sett håp.


GI SLIPP!
~Frida~

2 kommentarer:

  1. wow, så pen..! og så pent skrevet.

    SvarSlett
  2. Å Frida, du skriver så jeg får frysninger over hele meg. Veldig godt formidlet med dine følelser og ord, som alltid. Med skrittene du går, store som små er du på riktig vei. På vei mot et liv, et liv du ønsker deg. Du kjemper ,prøver og gir ikke opp. Du vet hva som venter deg når du går den kronglete stien mot noe bedre og friskere. Men først må du lege sårene og sy dem sammen, hvordan du vil gjøre det er opp til deg. Du må lære deg å leve med dem, gå videre og gi slipp på det som en gang var ,da du er klar for det. Det vil ta tid, gi deg tid, vær tålmodig. Sykdommen har preget deg store deler av ditt liv, du er lei, og sliten av alt du har måttet tåle. I know. Jeg lærte i fjor av en behandler, "hva med å bruke all den viljestyrken du bruker på spf på noe helt annet"som gir deg livslyst, energi og overskudd. Spf tar alt i fra oss.Årene med spf har ikke vært bortkastet, tvertt i mot. Men vi har valg,vi må velge. Det er ditt liv, du bestemmer! Ta steget ut, det nytter, du kommer deg igjennom det, du har kraften som må til<3 det finnes håp der ute.

    SvarSlett

gode ord dør sist