gi slipp

Noen ganger tenker jeg på alle disse årene jeg har vært syk. Jeg tenker på hvor vondt jeg har hatt det, men også på hvor vondt alle rundt meg har hatt det. Jeg får vondt inni meg når jeg tenker på hva de har måttet gått gjennom disse årene. Jeg er så inderlig glad jeg har dem. alle som har vært der for meg har vært like viktige, hver og en. Jeg har trengt dere alle.

Med et mål om å bli sterk og fri, uten sykdommen, å leve livet mitt, må jeg tilgi meg selv for all smerten jeg har påført meg selv og andre. jeg klarer ikke å tenke på alle gangene foreldrene mine har sittet ved sykehussengen å ventet på svar om jeg ville overleve eller ikke, eller alle gangene søsteren min har sett søsteren bli hentt i ambulanse, eller alle tilstandene min kjære lars har sett meg i. det har gjort vondt alt sammen, mengrunnen til at jeg enda lever  i dag er at jeg har hatt englevakt og at ingen har mistet troen og håpet for meg. uansett situasjon. det er jeg evig takknemlig for, for hadde ikke noen båret håpet for meg,har ikkke jeg vært her i dag.

det har aldri vært meningen at jeg skulle dø, uansett hvor mye jeg har hatt lyst å gi opp. det er meningen at jeg skal leve. hva er det som har holdt meg i live alle disse årene? det er alle rundt meg som har påmint meg på forskjellige måter hvem jeg er. jeg er Frida, ikke en sykdom. de har tatt frem de friske sidene i meg og styrket dem, fokusert på dem. det har gitt meg håp. sang og musikk er en ting.

jeg har så mye å bli frisk for, men først på jeg tilgi meg selv, og tillate meg å gi slipp på fortiden.
~Frida~