torsdag 31. januar 2013

opp og stå

hei stopp! vent litt! hvor er det jeg går nå? hvilken vei er det jeg går på? hjelp meg, jeg snubler sånn. jeg ser ikke hvor jeg går. det er tåkete. hva gjør jeg? det er lettest å ta den trygge kjente veien. de kjente stiene lyser klart og tydelig opp langs veien jeg går. Det frister å bare lure meg innpå dem. Jeg tror jeg allerede har fulgt de kjente stiene noen dager nå. Men vet dere hva? jeg har det ikke godt inni meg, for jeg vet at disse lettvinte stiene ikke fører til målene mine. Disse stiene er ikke veien jeg må gå for å bli FRIsk. Disse veiene fører bare mot et sted. døden. vil jeg dit da? nei, for all del. Frida har jo bestemt seg. Jeg vil leve. Jeg er enda i live etter åtte år i denne dødlige valsen, og jeg har fortsatt sjansen. jeg har fortsatt valgene. Men jeg må gå veien. Jeg må gå den riktige veien. Ja, den tunge veien, men det er den eneste som fører meg mot livet.  Den er kronglete og tøff, men den er også hva jeg gjør den til. for også på min kronglevei finnes det blomster. Det finnes lyspunkt og små aner av livet hele tiden. Jeg må bare se etter dem, finne dem, og være takknemlige for dem. takknemlighet er viktig.
Hvis man fokuserer på hva man er takknemlig for, vil man se at man er rik. Jeg er rik. Jeg har så enormt mye å være takknemlig for. Jeg har verdens beste kjæreste, som er helt unik og den sterkeste personen jeg vet om. Jeg har min utrolig sterke mor som har kjempet for meg i tykt og tynt og holdt håpet oppe. Jeg har en far som støtter meg hele tiden. Jeg har en søster som representerer alt det friske man kan ha i et liv. Jeg er tante til verdens vakreste mirakel. Jeg har venner og familie som støtter meg.
Og mest av alt, jeg har et behandlingteam som støtter meg hver dag og kjemper kampen min med meg. De har troen på meg. Jeg er i live, tross alt.
Jeg har en så stor heiagjeng. jeg ser dere på veien min. Takk til alle for at dere heier på meg og viser meg frem på veien min. når jeg faller og detter, så er dere der. jeg skal bevise for dere og meg selv at Frida-fighteren kan gå veien. Jeg skal bli frisk. jeg skal klare dette! så nå, helomvending, inn på riktig vei igjen. opp og stå! fortsett mot FRISK!
~Frida~

2 kommentarer:

gode ord dør sist