tirsdag 19. februar 2013

en liten bakke

har det ekstra tøft for tiden nå. Sliter egentlig på mange plan. Sykdommen er en plagsom liten djevel som dytter borti meg uansett hva jeg gjør hele tiden, hele døgnet. Det er slitsomt fordi jeg har så fæle drømmer. underbevisstheten min lager skrekkfilmer av drømmer rundt alt jeg har angst for. Det er helt forferdelig og sliter meg helt ut. så hadde jeg en sprekk i selvskadingen igjen. Jeg har ikke gjort noe siden jul, så det var litt nedtur. Jeg blir så oppgitt når det skjer. Jeg mister fullt og helt kontroll. Så er det så mange skritt tilbake og så mye som settes igang. Jeg får bare tenke at jeg har en ny start og nye muligheter til å mestre nå.

Ellers har behandlingen av spiseforstyrrelsen blitt satt litt på vent. Noe jeg ikke har valgt selv. behandlerne mener jeg trenger en pause og tenke meg litt om hva jeg vil. Jeg vil jo egentlig bare bli frisk. Jeg er møkkalei av å ha det livet jeg har. Jeg lengter sånn etter en endring. Jeg vil ha behandling for spiseforstyrrelsen. et ordentlig opplegg. Men aller først må jeg finne tilbake styrken i meg selv til å kjempe videre. Det skal være et møte snart hvor flere behandlere skal møtes og finne ut hva som er riktig behandling for meg fremover. Det blir spennende å se hva som blir bestemt. Uansett vet jeg innerst inni hjertet mitt hva jeg vil.

Jeg lurte på om noen av dere har noen gode råd å komme med i forhold til overspising og oppkast. altså å unngå det. Det er jo en slags avhengighet det også. Jeg klarer liksom ikke å unngå det. Det er som et grunnleggende ekstremt behov jeg har. Jeg vet jo at det er min måte å unngå følelsene mine på. en måte jeg har brukt i mange år. Da er det utrolig vanskelig å unngå det. Så om  noen har noen råd å komme med, blir jeg glad.

Dette innlegget gir kanskje litt håpløshet, men jeg har fortsatt håp. Jeg vet at jeg skal bli frisk. Dette er bare en tung bakke på veien min. Men jeg må gå den. Jeg må bare prøve å finne de riktige verktøyene for å komme meg til topps.
~Frida~

13 kommentarer:

  1. wow Frida, du spurte om et råd. Kjenner jeg blir litt stolt. Og egentlig tror jeg du vet svaret på det også. Det enkleste er å ikke gjøre det. Men det er nesten det samme som å gå gjennom en vegg,virker umulig, men det er mulig. Med de riktige hjelpemiddlene. Jeg skulle ønske jeg kunne stå ved siden av deg å hjelpe deg, fore deg og passe på at du ikke gjorde noe du ikke skulle. Men det er ikke så enkelt, for hva kan jeg gjøre hvis du selv ikke gjør det.
    Jeg misunner litt alle de som hjelper deg. Behandlerne og slik. Jeg er selv ballettdanser, elsker det mer enn alt på jord. Mere enn jeg elsker meg selv. Jeg lever hybelivet i trondheim. Med min kjære spiseforstyrrelse. Men jeg har ikke tid til å bli frisk (eller, jeg har ikke tid til å være syk). "jeg er en ballettdanser, jeg må ditt jeg må datt, må være slik, må ha de føttene, de armene osv.." Jeg vil på en måte være syk, fordi jeg kan ikke være normalvektig. (selv om jeg nå ikke er veldig tynn) Jeg vet hva jeg må gjøre. Du er tøff frida, du gjemmer deg ikke. Møter frykten hele tiden. Men mitt tips er: ikke si du er syk. Fordi hver gang du putter mat i munnen din har du gjort noe normalt. Utenfra kan ingen se at du tenker noe spessielt over å ha gjort det heller. Vær frisk til du blir frisk! Står ved din side om du noen gang skulle trenge meg! <3

    SvarSlett
  2. Ting er ikke enkelt. Råd i forhold til overspising og oppkast er veldig vanskelig.. dette har også vært en ventil i flere måneder.. det er veldig pinefullt, dyrt og veldig tidskrevende. Men, du har selv skrevet en BP-killer på bloggen din tidligere, noe som har hjelpet meg i en viss grad!
    Du må bare tørre å stole på deg selv. Jeg bruker å stille meg forran speilet, se på meg selv å tenke leeeenge over hva som er bra for MEG. Kroppen har jo heller ikke godt av alt oppkastet.. jeg blir hoven og føler meg jævlig.

    Jeg håper du får klatret litt lengre opp av hullet du er i, istedet for å prøve å ta sats og hoppe, for så å falle enda lengre ned. Du er ikke alene.

    Klemmer i fleng!

    SvarSlett
  3. Gi fra deg visakortet! Fragi deg selv å ha det ansvaret.

    SvarSlett
  4. Hei
    Vet ikke helt hva som kan hjelpe deg, men jeg har selv funnet noe som hjelper meg når jeg har behov for en pause fra mine egen negative tanker og tankekaos. Om jeg kan sove litt er jo det bra. Når jeg våkner er ikke tanker/følelser så sterke og lettere å hanskes med. En annen ting er at jeg hører på denne meditasjonen/gratis: http://www.morten-eriksen.no/gratis-cd. Jeg synes det er godt å sitte meg ned med denne på på øret, varmt pledd og lukkede øyne. Meditasjonen gir meg ro og en god opplevelse. Synes det blir lettere å hanskes med vanskelige tanker og følelser når jeg har fått roet ned hodet litt. Er en treningsak og kunne finne ro under slike forhold og ikke la seg overmanne. Vet ikke helt om dette var et godt tips men siden du spurte :) klem fra meg

    SvarSlett
  5. Stå på Frida for dette klarer du :)
    Det er i motbakken det går oppover.

    SvarSlett
  6. Jeg tor du må ta innover deg at selv om du har 5000 behandlere, hjelper jo ikke det hvis du motarbeider å spise og ikke vil gjøre det som skal til. Ingen behandlere kan gjøre jobben for deg. Det er bare du som kan gjøre den jobben. Du sier du vil bli frisk? ! Da må du slutte å dyrke sykdommen din og la det bli mer enn bare ord. Du må vise det også. Det er ditt valg.

    SvarSlett
  7. Regelmessige måltider, som dekker kroppens næringsbehov, resulterer i stabilt blodsukker- som igjen minsker behovet for b/p. Det tok 14 år før jeg ville innse at dette var den eneste løsningen.

    SvarSlett
  8. Hei kjære Frida! Jeg er sykepleier, jeg har drømmejobben din, og jeg vet at du kommer til å bli min medsøster og kollega en dag. Den dagen du kommer, skal jeg stå med åpne armer å ønske deg velkommen. For å bli sykepleier, må kroppen din ha nok energi til å holde ut lange dager med forelesninger og praksis. Da er det en nødvendighet at kroppen din har det bra. Det innlegget du har lagt ut nå, er noe av det råeste og ærligste du har lagt ut på bloggen din. Det var ikke fylt av overbevisninger, og rosa blomster osv.. Derimot en sårbar, åpen og ærlig Frida. I dette innlegget ser jeg at du har gått fremover, selv om du ikke ser det selv. Bra jobba! Tenk for en resurss du kommer til å bli som sykepleier, med tanke på alt dubhar vært gjennom!

    Heldige er de som en dag blir tatt under dine vinger ♥

    SvarSlett
  9. tusen takk for alle gode råd kjære venner <3

    SvarSlett
  10. Dersom du overspiser hjemme i leiligheten din så kan du jo kanskje vurdere å gi fra deg nøkkelen din en periode, evt. visakort (eller begge deller). Sånn at du rett og slett ikke har muligheten. Lettere sagt enn gjort, selv har jeg ikke funnet løsningen enda. Bare ikke gi opp <3

    SvarSlett
  11. Så lenge du er undervektig vil kroppen din ha et undervektssug. Den beste måten er å gå opp til normalvekt..

    SvarSlett

gode ord dør sist