mandag 1. april 2013

påskeupdate

tja, hvordan har min påske vært? ikke så bra, ikke så dårlig. sånn midt på treet. Jeg har hatt alt fra drømmedag til krisedag. Det har vært skikkelig tungt å tilbringe påska(som jeg egentlig elsker) på sykehus, istede for å vært med venner på Oppdal eller hyttetur, skiturer, slalåm, påskeegg etc.
Men jeg tenker at jeg skal være fornøyd at jeg har overlevd påska. Jeg må ta ting som de er nå, og det er snakk om overlevelse og fokus på å hele tiden ta riktige valg som fører meg i riktig retning. Det er tre uker til jeg skal på Levanger nå. Nå må jeg bare holde ut, ta riktige valg, ta imot hjelp og gutse på, uansett hvilket utgangspunkt jeg er på. Jeg har forresten mange flotte friske planer før jeg drar til Levanger også. Jeg skal blandt annet feire 20 årsdagen min. Jeg er heldig som enda lever, så det må feires. Så skal jeg og min kjære på hotell og spa. I helga var jeg sammen med kjæresten min på en liten fest. Jeg storkoste meg, og fikk virkelig vært Frida igjen. Det er nok utrolig godt for han også, at jeg er så frisk. Det er vertfall utrolig godt for meg å være Frida sammen med han.

Det er tøffe tider. tiden min på Levanger kommer snart. Det er da det skal kjempes. Jeg kjenner jeg er livredd. livredd for hvilke følelser jeg kommer til å få. hva gjør jeg om jeg får lyst å gi opp? for den følelsen kommer til å komme helt sikkert. hva gjør jeg når jeg føler meg skitten?eller når angsten topper seg? jeg er så utrolig redd for å mislykkes. Levanger har siden jeg var tolv år gammel vært vår "redning". Nå har tiden kommet snart, og det er da JEG må gi alt. Jeg kjenner tårene presser seg på nå. Jeg vil så gjerne bli frisk. Jeg er så lei av å leve et sykt liv, et begrenset liv, et ulevelig liv. Jeg vil være fri. Jeg vil kjenne at skuldrene er senket og ingenting tynger over meg. Jeg vil ha gode selvfølgeligheter i dagene mine, som nå er vanskelig, men som skal bli enkle ting. Det å kunne gjøre ting uten å være redd eller uten å tenke. Jeg vil at normale ting skal være selvfølger.

Jeg har så mye jeg har lyst å gjøre i livet mitt. Jeg har så utrolig mange mål, som jeg er i full stand til å nå, men da må jeg gi slipp på sykdommen. da må jeg velge livet fremfor sykdommen. I ni år har jeg prøvd å hatt begge ting i livet mitt, og jeg har kun balansert på dødsleiet og levd et meget begrenset liv. Jeg har følt meg skikkelig fanget. Jeg fortjener ikke å ha et slikt liv. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg fortjener å få det livet jeg ønsker meg, og det eneste som kan gi meg det, er MEG SELV.
så jeg prøver å bruke tiden på å samle det jeg trenger før Levanger. Alle gode råd mottas med takk.
jeg vet jeg har tusen grunner til å bli frisk, men jeg tar gjerne imot fler
.

~Frida~

5 kommentarer:

  1. Syns du e sterk æ, Frida! Har lest bloggen din ei stund, men aldri kommentert (trur æ...) Men æ spurt dæ no i går om du skreiv t bloggen, så da va æ vel "avslørt". Håpe d itj va dumt at æ spurt.:) Krysse fingra og tær for at d går din vei snart!:)

    SvarSlett
  2. Er ikke å få et LIV grunn nok?

    SvarSlett
  3. stå på frida <3 :D

    SvarSlett
  4. Hej vennen!
    Håpe det går bra me dæ læll om det e litt langt imellom innleggan hær.. Villj bare si att æ hejje på dæ og har foill tru på att du kan klar det hær med rett hjælp og rett valg og en stor dose viljestyrke!!
    Ei sånn vandring e aldri lett,men hey; det e jaggu ikke lett å lev midt mellom liv og død heller... Leave it all behind you..there's nothing in it to keep-I promise!!
    Og om nånn år kan du sjå tebake å tænk på korr my livet har forandra sæ og korr langt du ha komme! Det e aldri for seint!!!! No ha æ verre fri i 2 1/2 år... Spurt du mæ for tre år sia om æ trudd att det va mulig,så hadd æ nok sagt att "æ villj,men får itj d te..." men så kom det plutselig..den stoinnja da æ bare innså att nej..no må æ snu. Å sats ALLT PÅ Å BLI FRISK!! gjør stikk motsatt av det æ kjeinnje... And I did! Og æ vart frisk-etter att æ hadd vært sjuk mer enn halve livet.. Så det går-trust me! Men det kreve my av dæ...
    Vill du så veit du korr æ finnjs<3

    SvarSlett

gode ord dør sist