A sacrifice you make today
Will never ever be gone
A sacrifice you make today
Will soon be passed on
A sacrifice you make today
Will stay in many hearts
A sacrifice you make today
Help many play their parts
A sacrifice you make today
Will never be forgotten
A sacrifice you make today
Will never be mistaken
A sacrifice you make today
May even change history
A sacrifice you make today
May be kept in someone’s memory
A sacrifice you make today
Might light someone’s day up
A sacrifice you make today
Might fill someone’s dry cup
A sacrifice you make today
Will always be treasured
A sacrifice you make today
Will always be remembered
et sår i hjerte...
Men slike valg er veldig viktig for at man noen gang skal klare å gå videre eller skal gå en annen vei.
ofring kan på mange måter etterlate seg en sorg. en sorg etter det kjente og vante, eller sorg fordi du har mistet noe eller noen, eller sorg fordi du må leve uten det eller den man har ofret.
grunnen til at jeg tar opp dette, er fordi jeg står i et slikt veikryss nå. Jeg har stått i samme veikryss før, men har aldri klart å ofre noe, med hensikt i å få et annet liv. Det jeg snakker er sykdommen min. Er jeg villig til å gi slipp på den? ofring handler om å gi slipp...
I ti år har jeg levd i sykdommens verden og fulgt alle ordre og veileding. Den har vært som en kritisk destruktiv veileder for meg, men har bare laget trøbbel for meg. og det er alltid jeg, Frida som har måttet tatt konsekvensene av valgene jeg har tatt med hjelp av sykdommen.
For meg er sykdommen en person, den har et navn og et ansikt og en kropp. Men den er ikke menneskelig. En av grunnene til at sykdommen har blitt en person, er at jeg aldri ville at den skulle være en del av meg, fordi jeg skammet meg over den. samtidig har den blitt en person fordi den har en stemme og en kropp. Men jeg vet at den bor i meg. Jeg vet at det er jeg som HAR en sykdom, og det er noe jeg må lære meg å forholde meg til. Hvis jeg skal bli frisk må jeg erkjenne at den er en del av meg, for å så kjempe for at det er jeg som skal ha kontrollen. Jeg tror man må ofre sykdommen for å bli frisk. Man må ta et valg om å ikke velge den. Jeg har måttet ofre mange ting FOR sykdommens skyld, som har resultert i at jeg har mistet mye. Både medmennesker i form av venner og kjæreste, dyrebar tid som barndom og ungdomstid, opplevelser, og muligheten til å leve som et ekelt individ, evne å være normal og sterk i meg selv. Det å ha levd med den sykdommen jeg har levd med i over ti år, har gjort noe med identiteten min og selvet mitt. Det er ikke bare Frida som bor i meg, og når det samtidig bor en demon som rakker ned på deg og forteller deg hvor svak, skitten, ussel, fæl og ubrukbar man er til enhver tid bryter det ned all selvfølelse og selvtillitt som kan bo i et menneske. Ingenting er bra nok. Når man har oppnådd et mål er det alltid feil eller kunne blitt gjort bedre, så da er det bare å gå igang med et nytt mål. en evig kritisk djevel sitter på skuldra og psyker deg ned... Frida er aldri bra nok!
HANDLINGER! VALG! av tankene som kommer er noe man må være bevisst på 24/7 på veien til å bli frisk. Når man har en tanke blir den ofte satt til handling, og da har man et VALG. hva velger man? velger jeg å lytte til sykdommen og handle destruktivt, noe som vil føre deg på feil vei, på bærtur, på ville veier uten kontroll. Eller velger man å være sjef, herre over eget liv å ta gode valg for seg selv?
Velger man valgene som vil føre deg frem, så når man målet. Og på veien til målet blir man foret med mestring. Ofte er veien tung og bratt og inneholder mange feller som kan få deg til å falle eller snu, men det er da man må heve hodet, stole på seg selv, og være sterk. skritt for skritt mot målet...
så hva velger jeg å gjøre? vi har kommet til år 10 med sykdommen, år 10 med helvete, år 10 hvor Frida bare er en kropp som sykdommen styrer. Blir år 11 likedan? eller blir år 11 til år 1 av et nytt liv fordi jeg har ofret sykdommen. Da har jeg sluttet å ofre meg til sykdommen. sluttet å gi oppog søke til sykdommen. sluttet å gå på feil vei. År 1 kan bli året hvor Frida klarte å strekke ut hendene sine til de som ønsker å hjelpe, etter å ha avvist sykdomsordrer som stadig blir servert. Det er snakk om å velge livet, fremfor døden. For det jeg gjør når jeg ofrer meg til sykdommen, er å ofre mitt eget liv. Da dør frida. Da dør drømmene. Da dør fighteren. Frida vil bare være et minne, og mange vil kanskje huske meg som den syke. mange vil kanskje huske Frida. den utadvente, energiske, syngende, sprudlende, festglade, skoleflinke, omsorgsfulle og glade Frida. Jeg håper det er slik folk tenker at Frida er. At frida ikke bare er syk. Jeg ER FRIDA MED en sykdom. Jeg er ikke en sykdom.... livet eller døden?
VALG!!!
Og når jeg først har tatt valget om å ofre sykdommen, så må jeg fortsette å velge livet hver dag, hver time. handlingene jeg setter til verden viser om jeg er Frida eller sykdommen. Handlingene er enten friske eller syke... Jeg tror som sagt man mentalt må ofre sykdommen på en måte slik at man føler seg sterk nok til å ta riktige valg hele tiden. Eller ty til sykdommen når vonde følelser blir aktivert.
Det handler om å overgi seg selv til omverden noen ganger. Det å stole på at de kan hjelpe deg med å ta de gode valgene som er så viktig. hjelpende hender som hjelper deg opp når du faller, og som går sammen med deg på veien tilbake til det gamle livet, eller det nye livet... Men det er en selv som må strekke ut hånden, ingen kan tvinge deg til å velge. De kan bare hjelpe deg til å velge riktig.
Jeg har skrevet dette mange ganger før, men jeg er så takknemlig for at jeg lever i dag. Jeg er takknemlig for at de som har hjulpet meg har fokusert på at jeg er Frida med alle egenskapene mine. For de har også blitt tatt vare på. Selv om jeg har latt sykdommen styre hendene mine i mange år, så fikk de fleste til å nå inn til Fridas ønske. Og hennes ønske har alltid vært å bli fri fra sykdommen. mange vil kanskje si "off,stakkars jente som du har slitt". Men det er ikke slik jeg ser det. Jeg har hatt et tøft liv ja, men jeg har aldri vært den personen jeg er i dag hvis jeg ikke har fått de erfaringene jeg har fått. Jeg er rik på erfaringer som jeg kan bruke videre. Og de valgene jeg har tatt og utfordringene jeg har møtt på har alltid lært meg noe, og samtidig styrket meg som person. Jeg har alltid et valg jeg også, selv om jeg noen ganger har veldig liten mulighet til å ta kontroll og gode valg. Da får jeg hjelp til å ta gode valg. Det livet jeg har levd har gjort meg til den personen jeg er i dag, og den personen jeg er i dag vil hjelpe andre til å ta gode valg, samtidig som jeg fortsetter selv å ta gode valg.
Det jeg sliter veldig med er de dårlige valgene jeg har tatt, som har fått så fatale konsekvenser. Ikke bare for meg selv, men også for andre. Men mest meg selv. Jeg har sabotert så utrolig mye for meg selv. og jeg har tatt valg over tid som har gjort at jeg har mistet mye som har vært veldig viktig for meg, Frida.
Det blir kanskje feil at å si at sykdommen har tatt det fra meg, men det er valgene jeg har tatt som er påvirket av sykdommen som har gjort at jeg har mistet mye. Og når man mister noe, blir det et tomrom i hjertet. En sorg, uansett hva det er. Man angrer på valgene sine. JEG angrer... men så vet jeg at uansett hvor mye jeg ønsker å forandre fortiden, så går det ikke ann å forandre den. Jeg kan bare gjøre noe med dagen i dag, og fremtiden. Og jeg kan glede meg og være takknemlig for at jeg fortsatt får en fremtid, og det er opp til meg hvordan fremtiden blir, og det er da de gode valgene kommer inn...
Jeg har så mange ting i livet mitt som er verdt å leve for, og fremtiden forblir jeg nysgjerrig på. Det er valgene du tar som gjør deg sterkere. I mitt tilfelle er det en krig jeg må gå gjennom før jeg tar et valg. slik er det alltid. krig etter krig, dag etter dag... men jeg lærer og jeg mestrer og jeg blir sterkere. Frida blir større og sykdommen blir mindre, fordi jeg gir den mindre plass. Jeg fyller livet mitt med de tingene jeg vil. kjærlighet, venner, familie, sang, skole og utdanning, drømmer etc.. så ser jeg mulighetene. verden er full av muligheter, man må bare se etter dem og derretter gripe dem... alle mulighetene du griper vil berike livet ditt, på godt eller vondt... Det bestemmer du og jeg!
Ofring! gi slipp! velg drømmene og livet og fremtiden!
 |
| Lytt til hjertet! |
Ofre!!! overgi deg nå Frida!!
 |
| Ta imot hendene, Frida! |
 |
| Og befri deg selv! slutt og ofre deg selv! sett deg selv fri! |
 |
| Så får du livet! du når toppen av fjellet! og smiler... |
|
| Gi denne jenta tilbake muligheten til å leve livet sitt. Hun har vokst, er blomstrer hver dag, nå må du la henne skinne igjen! hun ønsker så sterkt å skinne! slipp henne fri! VELG LIVET! |
~Frida~
Sterk tekst, du skriver godt Frida slik du alltid har gjort. Det er det for er så fint med det du skriver! du klarer å formidle så mye med enkle ord som andre forstår og kan kjenne seg igjen i. ord som går rett inn i hjertet å får folk til å tenke. det du skriver er så sant.
SvarSlettkjenn i hjertet ditt så vet du hvilket valg du skal ta. du skal leve! du skal velge livet bit for bit, å det er det du gjør nå. du synger igjen Frida, hvor fantastisk er ikke det? du smiler igjen! du ler igjen. du kjenner sola varme igjen. du legger planer fremmover å de planene er gode! de planene ER livet. Vi skal på jenta tur til syden Frida, danse og kose oss :) vi skal spise kebab, synge, bade, ri.. Vi skal starte fotoprosjektet, vi skal erobre verden og vise at vi fortjener livet! Vi klarer det sammen Frida, vi skal leve sammen!
Ask gleder seg til å treffe tante Frida igjen :) å husk det han sier, tante Frida skal bli frisk nå. å tante Frida skal sette medisin sprøyte i nesa når han er syk. for tante Frida skal bli verdens beste sykepleier nemmelig!
stå på vennen, kjemp! hold ut å velg livet. bit for bit. Husk at jeg har troen på deg å bærer håpet i hjertet mitt hele tiden. Husk at du er blomsterpiken som skal skinne å strekke deg mot sola. Husk at du har livet som venter på deg.
Evig glad i deg, min beste venn <3