tirsdag 16. september 2014

Takk A4 - nytt skritt nå

Da har jeg kommet til min siste kveld på Østmarka. Utrolig rart å skulle dra fra denne plassen som har vært mitt hjem siden tidlig i mai. Da jeg kom hit var jeg veldig syk, og jeg kunne ikke ane hvilke utfordringer som ventet meg. Men for min egen skyld beviste jeg at det umulige var mulig. Jeg har gått gjennom mange kriger og gått seirende ut. Jeg har kjempet hardt, og hver gang har det vært verdt det. utrolig mye mestring på en slik reise. Utrolig mange sterke øyeblikk.
Denne gangen har jeg fått hjelp til å få kontakt med meg selv, og det for første gang på ti år.
Jeg var livredd for alt som kaltes følelser. Så ble jeg gradvis venn med følelsene, og i dag er de naturlige for meg. Jeg aksepterer dem, og jeg er glad for at jeg har dem. Et liv uten er veldig kjedelig, i motsetning til de sterke øyeblikkene jeg har fått kjent på hva følelser er. sterke og svake. store og små. De har alle vært viktige for meg, og fått meg til å føle meg levende på en helt ny måte.
Jeg føler meg menneskelig. Det er normalt å hulkgråte av og til, og etterpå sitte igjen med en følelse av at man er utslitt og TOM... Sånn er det til meg også nå, og det er så deilig. Det er godt å være vitne til at jeg også får normale reaksjoner på ulike situasjoner. Mine automatiske handlinger eller tanker er ikke lenger destruktive. Ja, de er der, men jeg velger sunne ventiler for å få ut følelsene mine. Jeg klarer det nå.
Jeg har fått til et kjempebra samarbeid med personalet og behandlerne denne gangen, og det har ført til at jeg har blitt kjempemye friskere. Jeg har nådd mange mål. De har nådd mange mål. Jeg har aldri vært så frisk som jeg er i dag. Så jeg vil takke alle de fantastiske menneskene som jobber på akuttpost 4 på østmarka. Takk for at dere har vært så tålmodige med meg og aldri gitt opp. Det er noe jeg er ekstremt takknemlig for. Jeg hadde ikke levd i dag uten.
Det skal være et videre samarbeid med østmarka hvis jeg trenger det, for det er meningen at jeg skal bli frisk denne gangen, uten å falle tilbake. Aldri mer tilbake. Og hvis jeg tar noen skritt tilbake igjen, skal jeg tilgi meg selv, stable meg opp på beina og begynne å gå videre igjen. Jeg har valgt livet. Jeg vil leve.
I morgen drar jeg til Orkdal DPS. En ny epoke venter. nye utfordringer og nye inntrykk og omgivelser. Det blir så bra. Jeg er veldig veldig spent, så ønsk meg lykke til.
~Frida~

4 kommentarer:

  1. Masse lykke til!!!!!!
    Så utrolig fint å se din utvikling :)
    Koslig å bli litt kjent med deg, selv om det var på A4 ;)
    Heier på deg!

    SvarSlett
  2. Lykke til Frida :-)
    Godt å lese st det går bedre med deg :-)
    Klæm Bente.

    SvarSlett
  3. Masse lykke til Frida :-)
    Det er virkelig godt å lese at det går bedre med deg !
    DU ER STERK, STÅ PÅ :-) :-)

    SvarSlett
  4. Hurra! ^^ Dette var kjempepositivt å lese. Du skal vite at du sprer håp til mennesker du ikke en gang aner eksisterer..! Takk:)

    SvarSlett

gode ord dør sist