fredag 12. august 2016

Gåtespråket

jeg har et veldig unnvikende språk Det har jeg hatt veldig lenge. Da jeg var rundt 11 år ble det så tøft å føle,at jeg skrudde av følelsene mine,for å overleve. På mange måter mistet jeg meg selv,verdiene mine,egenskapene mine gikk dvale. det var så sterke krefter som dominerte,og jeg koblet meg ut. Det ble for vondt å være. Men likevel har jeg sittet i fangenskap inni en kropp som går på autopilot. Og når man slipper å komme frem, fordi andre sitter bak førersetet i mitt liv. Mange forskjellige persone styrer rattet fra dag til dag. Alle valg blir tatt for deg. Ingen krever noe av deg. og har man vondt,eller har man følelser,blir alt lindret. HVORDAN I ×××× SKAL JEG VITE HVA JEG VIL,ØNSKER,TRENGER...når jeg har mistet meg selv,og samtidig når så mange FORSKJELLIGE personer velger for meg.hvor var mine tanker og meninger oppi alt dette? Nedprioritert..nedstemt. ..overkjørt Å leve i den boksen i mange år gjør at man mister seg selv mer og mer for hver dag, for hvert valg som blir tatt. Man kjemper kanskje imot i starten når man har noe igjen av seg selv, men etterhvert kobler man seg helt ut. Det er ingen vits. Jeg har ikke muligheten til å påvirke noe,siden jeg er den siste personen som får lov å sitte i førersetet. når ting er sånn, og man hele tiden mister biter av seg selv. Da overlater man ansvaret til andre. Man tenker jo automatisk at de proffe vet best. Etterhvert slutter man å si fra, ytre behov, vise følelser, sette grenser, fordi mine tanker,meninger og følelser var ikke viktige. Jeg var jo syk. I mitt tilfelle ventet det alltid en straff hvis jeg skadet meg, eller hvis jeg fikk en overflod av følelser. REIMING,TVANGSPARAGRAF,TVANGSFORING,FASTVAKT,UKESVIS PÅ SKJERMING,FORBUD MOT Å GÅ UT,FORBUD MOT ALT Javel, det straffet seg å være sårbar og sint. Da sluttet jeg med det å. så kommer jeg hit. Og alle de beskyttende lagene blir fjernet på sekundet. Du blir tildelt alt ansvar for eget liv,du for beskjed om at du har valg, ingen passer på deg på noen måte. Trenger du noe,må du be om det ..og det er her det blir vanskelig. For jeg visste ikke hvordan jeg skule ta vare på meg selv. Jeg har jo gjort alt for å få muligheten til å ødelegge meg selv. Og alle rammene som hindret meg i å gjøre det, var borte på et blunk. forferdelig utrygt. Dette ble plutselig min egen kamp mellom liv og død. hvordan skulle jeg klare å si fra når jeg ikke kunne språket. Og hver gang jeg trengte noe eller ville be om noe, så bruker jeg gåtespråket. Det er det jeg kan. jeg ser fortvilt ut,og redd,kanskje sint. Og jeg viser det med hele kroppen min og adferden min. Jeg ynker meg fordi jeg har så vondt. Jeg bruker kroppspråket,gåtespråket... for de rundt meg blir det gjettekonkurranse. "Hva trenger frida egentlig nå"? Jeg forventer at jeg skal bli fanget opp. Men så lenge jeg ikke bruker ord skjønner ikke andre hva jeg vil eller trenger. Det skaper mer fortvilelse å ikke bli sett og hørt. Gåtespråket er ganske vanlig hos psykiatriske pasienter som har vært lenge i systemet. Etterhvert lærer jo folk hva jeg vil, Mn det er da det blir skadelig. Mindre selvstendig for hver dag. Andre tilpasser seg etter unnvikelsene mine. her i bet får vi ikke noe respons med mindre vi gjør som vanlige folk å bruker ord og ber om de man trenger det å bli pakket enda mer inn og mer inn enn alle unnvikelsene i tillegg, gjør det umulig å jobbe terapeutisk, fordi man når ikke inn til pasienten. Og pasienten unnvike og bruker egne unnvikende mestringsstratergier enn å nå ut til personalet. Dette gjør at pasienten blir dårligere, og heller ikke bedre. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk en sjanse til,og at sjansen min var bet. Bet reddet livet mitt. Eller rettelse. Bet gjorde det mulig for meg å redde meg selv,og etterhvert vil jeg bli et selvstendig fritt og helt menneske. Det er et brutalt og smertefullt opplegg,men her går behandlingsresistente offer inn og selvstendige,ansvarsfulle,hele og fungerende og frie mennesker ut med konstruktive verktøy til å håndtere utfordringene. Det umulige er mulig,hvis jeg velger det

2 kommentarer:

  1. Det er vanskelig å ha folk rundt seg som forstår ikke at man har vondt men det er lettere når man har bedre kontroll på seg selv og da går både tankene og helsa den riktig vei... Har følt meg likt som du i mange år det erre lettere om liten stund da erre bare bra om liten stund man må fine seg selv på en eller annen vei... Det er vanskelig å gjøre det alene; )

    SvarSlett
  2. Legg meg til på snap om du vill :rswee

    SvarSlett

gode ord dør sist