mandag 6. desember 2010

omvendte meg..

"det er tiid for lørdagskoooos, ingen kims ingen kos"... reklame ja! det er nok til en butikktur for min sin del.

siden jeg bor langt langt i "ingenmansland" og ikke har førerkort, er en butikktur ganske vanskelig å få til slik at det passer for alt og alle. i dag var det min tur til å ikke bli tatt hensyn til. i familien min vet alle om mine mange synspunkter på hver minste ting(ambivalens), men det er ikke alltid de gidder å ta hensyn til det. jeg har tross alt plaget dem med denne dritten i snart 5 år nå, og jeg skjønner de kan tilrettelegge alt for at sykdommen skal få det som det vil hele tiden.
dagens ikke-tilpasning: vi spiste middag sammen. jeg hev innpå alt som var, som vanlig. pappa fortalte meg helt tilfeldig at hvis jeg skulle ha noe på butikken,skulle vi dra rett etter middag. PANIKK!
grunn til panikk: en av spiseforstyrrelsens uskrevne regel(også kalt tvang) er at det er uakseptabelt å gjøre noe rett etter en overspising. da skal det kun spises mer og kastes opp. MEN det er lørdagskveld, og jeg trengte pepsi max og mat. samme måtte det være, jeg måtte på butikken!
jeg nasket med meg et par godsaker fra godteriskuffa mi, og hev på meg klærne. dette måtte gå fort! pappa måtte selvfølgelig må med seg ski på tv-en og sørge for at angsten min bygget seg opp. på butikken måtte vi selvsagt snakke med masse folk om alt fra fuglemat til festing. ingen tenker på at TIDEN går, og middagen forsvinner inn i cellene mine. panikk! det er ikke en del av reglene.
ergo: det å spise middag før vi drar på butikken er ingen god løsning for trollene. det som betyr mest for meg når jeg har overspist er å få gjort mitt. dermed er det stor forskjell på meg om jeg drar på butikken med eller uten trollene. i dag vet jeg at jeg sikkert var uhøflig og overlegen overfor de fleste, og jeg sender ut feil signaler. jeg skjønner at denne spiseforstyrrelsen ikke passer  inn i den friske verdenen. folk skjønner ikke hvorfor jeg rasker med meg alt jeg finner av kalorier og er uhøflig noen ganger. de tror sikkert bare at jeg er tidenes godtemons og er lat.
så en helt enkel butikktur etter middag ville sikkert vært enkelt for de fleste. for meg er det forferdelig.
- jeg er fjern og kan virke uhøflig. det er fordi jeg kun eksisterer inni et bur stengt inne av en spiseforstyrrelse, og etter middagen har trollene makten.
- skammen river i meg. jeg føler meg feit, stygg og skitten med så masse mat i magen.
- jeg blir blakkere enn en kirkerotte. ( bulimi = blakk)
- det går lang tid fra jeg spiser til jeg får kastet opp (da klikker anoreksitrollet)


ja, dette var da en helt vanlig butikktur for meg. det skal ingenting til før en ny krig har startet inni meg.
gud, jeg er lei dette styret.
med overskriften mener jeg at folk flest mener det er lurt å handle lørdagskosen etter middagen. da er man mett, og fristelsen for diverse ulovlige godsaker blir mindre. for meg er det omvendt.




så til noe annet. det er lørdagskveld!
andre ungdommer der ute i verden er ganske sikkert i gang med festing og andre fasiliteter. det er vondt å tenke på at jeg sitter hjemme alene sammen med et monster(spiseforstyrrelsen). jeg skulle gjerne vært sosial og hatt det gøy i helgene, slik som jeg gjorde i sommer. men jeg klarer ikke å motstå spiseforstyrrelsen. det er trist å tenke på. dette er ungdomsårene mine. jeg har vært i dette helvetet i 5 år nå.
det er litt over 5 år siden spiseforstyrrelsen kom snikende til meg, og lukket meg inn i sin verden. den hvisket og tisket, skapte løgner jeg trodde på, viste meg en virkelighet som ikke var virkelig! til slutt fanget den meg. i spiseforstyrrelsens fangenskap har jeg vært siden.
i 5 år har jeg levd i en verden vondere enn vondest. siden jeg bare var 11-12 år da jeg ble syk, altså da jeg egentlig skulle utvikle meg og finne meg selv, har sykdommen utviklet seg til å bli ryggraden min. sykdommen håndterer tanker og følelser. jeg husker ikke sist jeg gråt eller var sint, eller følte på en annen følelse. det er vondt. følelser er jo en del av det å være menneske. derfor føler jeg mange ganger at jeg ikke er et menneske. jeg er ikke fullstendig. jeg prøver hardt, men den identiteten jeg har opparbeidet meg de siste årene har vært bygd på falske følelser.
jeg vil virkelig ut av dette, jeg vil ut å feste med venner med god samvittighet og godt selvbilde.
en dag...

vel, det er lørdagskveld, og jeg har en date med TV-en.
spiseforstyrrelsen har sikkert en date med kjøleskapet.
ha en fin lørdagskveld dere!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist