En hvit rose prøver å spire
Den streber etter vilje, håp og livsglede,
slik at den kan blomstre seg fargerik og sterk
En hvit rose kjenner sine rustne roseblader falle
Den klarer ikke å ta vare på dem
Rosen trenger vann og næring,
Men det er stadig tomt for blomsterkraft
Rosebladene faller
Den hvite rosen trenger kraft
Hvor er kraften?
Ikke la den hvite rose visne...
Jeg vet hva jeg må gjøre, men hvorfor skal det være så forferdelig vondt og vanskelig?
(bildet ble litt lite, så jeg skrev diktet ved)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
gode ord dør sist