I dag flyr jeg over bølgene

Jeg er... glad!
Ja, det er jeg faktisk. Det er så rart, så uvant, så underlig, så spesielt. OG SÅ GODT!
Jeg vet ikke hvorfor jeg er det, men jeg tror det har en sammenheng med at ting har letnet litt etter jeg feide stresset med karakterer, vurdering og lekser av skuldrene mine. Jeg er fortsatt på skolen, men jeg er det for å være sosial, og nå kan jeg være det. Og vet dere hva? Jeg er det. Jeg er ikke utmattet fordi jeg har brukt halve dagen på å prestere perfekt i skolearbeid, og det kjennes lettende.
Det er mange spørsmål i lufta for tida. Mange spør meg om hvorfor jeg er så mye borte, hvorfor jeg har blitt tynnere, om det går bra osv. Jeg svarer ærlig, jeg orker ikke å gå rundt grauten(som vi sier i Trøndelag).
Jeg føler at jeg kan være akkurat som jeg er nå, på skolen, og likevel bli behandlet som før.
Mange bryr seg, og det merker jeg. Det er godt, jeg kjenner alle støtter meg, og folk  tørr å snakke til meg og sier gode ord og følelser. "Du må bare bli frisk, du har så mye å leve for", "Du er herlig, og du fortjener ikke å ha det vondt", "jeg er der for der, uansett" etc.
Slike ord varmer, og gir meg håp.
Jeg er faktisk en person, og i dag føler jeg meg som en også.
Energien har faktisk vært på topp i dag også.
Energi + godt humør + håp = "frisk-Lea"

Siden det er så sjeldent, siden det er så etterlengtet, siden det er så godt, vil jeg prøve å beskrive følelsen i et lite håpefullt "dikt".

Over bølgene
Tynga, smerten, mørket har tapt
Lyset, håpet, gleden fant veien inn i det mørke dypet i dag.
Lettelsen er stor, jeg flyr litt.
Jeg svever over vannet, 
selv om bølgene er strie og kan lett dra meg under,
Så flyr jeg over bølgene,endelig.
Akkurat nå, i dette øyeblikk,
Er jeg fri..

Følelsen skal herved henges trygt på "Frisk-knaggen".
Til alle krigere, dere kan også fly over bølgene<3
~Lea Amalie~