Skole, helg, tanker og ... tanker..

 Jeg sitter på skolen, endelig kom jeg meg hit. Det har vært så mye kluss med tanker, søvn og angst + fysiske plager de siste dagene, at jeg har ikke orket før nå. Men nå er jeg er. Trist å tenke på at dette er den siste dagen. Jeg har ikke akkurat vært her så mye den siste tida, men jeg har likevel vært en del av 1HSA og klassen min. Nå blir det ikke skole på meg før januar neste år.

Ellers sitter jeg å gruer meg skikkelig til helg. Det høres kanskje utrolig rart ut for de fleste. Det å grue seg til helg. Vel, det er ikke selve helgen jeg gruer meg til. Jeg gruer meg til mine tvangsritualer og tvangstanker i forhold til helg. Det innebærer min største frykt akkurat nå. Eller det innebærer anoreksiens største frykt. MAT! jeg har lenge hatt et spisemønster/tvangsritual der helgene har vært bulimiske. Før hadde jeg ikke så sterkt ubehag med det, men nå som anoreksien er så sterk, er helgene virkelig tøffe. Likevel gjennomfører jeg dem nå fordi det er den viktigste grunnen til at jeg fortsatt lever siden kroppen får litt næring og vekta holdes mer stabil. En annen årsak er fordi mamma, pappa og legen min beordrer meg om å holde fast på det, så jeg ikke raser ned i vekt. Og fordi det er en tvangstanke. Det er tøft, men jeg må bare gjøre det. Det er ikke sunt, men det er vel noe av det beste jeg klarer å gjøre for å opprettholde livet mitt for tida.
I helga tror jeg det blir enda mer utfordrende å spise, pga av den uforklarelige lille vektoppgangen jeg har hatt. Anoreksien er sterk nå, som jeg beskrev i mitt lille Anorektiker-pregede innlegg i går.
Men Friske-Frida har snakket med pappan sin, og har funnet ut at helga skal gjennomføres slik som før uansett. Frokost og middag skal spises, uansett ubehag.

Ellers må jeg bare fortelle litt om dette med søvn. Jeg har ikke sovet på 3 døgn nå, og jeg merker ikke at jeg er trøtt i det hele tatt. Det er så rart, for jeg klarer bare ikke å sovne uansett hvor mange sovepiller eller innsovningsteknikker jeg prøver. Siden jeg sliter såppas mye med søvn for tida, har kroppen begynt å si fra. Plutselig sovner jeg bare. Hvor som helst, uten å ha noe som helst kontroll på det. Hehe, som for eksempel forrige helg, sovnet "hodet" før jeg rakk å nå senga mi. Jeg våknet med klær og hele pakka på neste morgen. Jeg snakket med behandleren min om dette, og det er visst ikke bra. Det er jo forståelig, når kroppen får så lite søvn at den plutselig bare sovner av seg selv.
Jeg tror nok det blir godt for kroppen min, å få litt hjelp innen både døgnrytme, spisemønster, følelser og diverse, når jeg blir innlagt i neste uke. Selv om den tanken selvfølgelig er delt, selvfølgelig.

Siden det er helg snart, har jeg planer om å tilbringe fredagskvelden med kjæresten min.
Gleder meg til det.

Hva skal dere gjøre i helga?
~Frida~