torsdag 24. mars 2011

djises! - Jojo-frida/anoreksi

En ny sjanse... 
Jeg var så heldig at engler våket over meg de dagene på sykehuset, der mitt liv fort kunne tatt slutt. En smertefull og langvarig død. Jeg skulle ikke forlate livet enda. Jeg hadde for mye å leve for og så mye igjen å oppleve. Jeg hadde jo ikke fått levd og opplevd friheten jeg ønsket så sterkt. De dagene var dager fyllt med en enorm angst og reddsel for at spiseforstyrrelsen virkelig hadde klart det. Den hadde klart å tatt over hele mitt liv, min kropp og meg. Men siden alle disse vidunderlige englevaktene jeg har rundt meg, passet så godt på meg, og selvfølgelig de fantastiske menneskene som gjorde alt som sto i sin makt for å hindre at livet mitt skulle ta slutt, fikk jeg en ny sjanse.... Jeg fikk en ny sjanse til å leve. Jeg fikk en ny sjanse til å kjempe mot monsteret som nesten tok livet av meg, for å så få livet og friheten igjen som gevinst. Jeg overlevde. 
I ettertid har det ikke akkurat vært lett. Leverskadene var enorme, og har medført utrolig mye smerter og andre fysiske plager. Heldigvis er den på bedringens vei, og jeg har fortsatt sjansen min. 
Jeg har aldri hatt så mye motivasjon, vilje og håp som de dagene jeg ventet på svar om leveren ville overleve, om jeg ville få en ny sjanse. Jeg var FRIDA. 

Jeg blir lei meg og skuffet av meg selv noen ganger. Jeg føler meg så svak. Sykdommen er så sterk, og hjernevasker meg med sine løgner. Jeg faller... Henter frem alt jeg har av vilje og motivasjon, og reiser meg og kjemper imot, men så faller jeg igjen... Reiser meg og faller... 

Jeg blir sint på meg selv, men jeg vet jo at dette er ikke min feil. Jeg vet at det ikke er Frida som legger igjen knekkebrødet på tallerkenen uspist. Jeg sitter jo der i en time å prøver å tvinge det i meg, fordi jeg vet at det er det knekkebrødet som vil gjøre at jeg vinner. Det er ikke jeg som setter på en "alt går bra her"- maske når jeg innerst inn skriker etter hjelp. Det er ikke Frida som sier at hun har spist når anoreksien nektet meg det.

Jeg må bare godta at det vil være slik. Jeg kjemper mot et monster som er mektig og stort, og som fortsatt ønsker å ta mitt liv. Men djises! jeg vil så inderlig leve. JEG VIL LEVE! 

Ambivalens... utrygge rammer... tanker... motløshet... anoreksitiske handlinger... Svak! Sterk! 

Jeg er som en jojo, noen timer er humøret bra, og jeg klarer å fullføre måltider med glans, andre timer er jeg nedtrykt bak en tung mur som spiseforstyrrelsen tråkker på, og måltidet blir ikke spist.
Jeg er ambvalent, redd, forvirra, spiseforstyrret.

Tanker surklerer, angsten er konstant, men drømmen og håpet og viljen min har jeg trygt i hjertet mitt. Tanken på det livet jeg skal leve i frihet og muligheter, sammen med kjæresten min gjør meg sterk. 

Det er dager igjen til jeg skal på Levanger. Jeg er livredd. Jeg håper bare så inderlig at de kan hjelpe meg, og at jeg klarer å møte opp med ut utgangspunkt med blanke ark, nytt sted, nytt opplegg, ny start, KAMPEN!
JEG SKAL KJEMPE MOT monsteret. Jeg håper jeg klarer å ta imot den hjelpa jeg så sårt trenger.
Jeg vil så inderlig få brukt den sjansen jeg var så heldig å fikk. Jeg vil så gjerne leve!


~Frida~

12 kommentarer:

  1. Æ veit ikke om det her hjelpe, men mi gamle bestevenninne vart veldig syk med anoreksi og bulimi. Te slutt vart hu lagt inn på Levanger. Hu va av den typen som sa "Nei æ e ikke så syk" og "Men det ska ikke gå så langt". Altså hadd hu vanskelig for å i det hele tatt aksepter at hu va syk, sånn at hu kan bli frisk. MEN, på Levanger, så innså hu det her. Hu fikk hjelp, gikk opp i vekt, klart å tænk klart og positivt, og no e hu på GOD vei mot å bli frisk!

    Æ har tru på at dæm klare å hjelp dæ <3 Lykke te på Levanger

    SvarSlett
  2. Hvis det er en person i hele verden som klarer dette, så er det deg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Du er den sterkeste personen jeg vet om. Noe av det vanskeligste man kan gjøre er å be om hjelp (syns jeg hvertfall), og det har du gjort. Frida vil ha hjelp og vil leve og vil bli frisk, og det er jo det beste utgangspunktet.

    Du må vite at jeg ser veldig opp til deg, ikke sykdommen, men Frida. Jeg ser opp til Frida, fordi Frida er så flink, så omtenksom, så pen, og alt annet fantastisk. Jeg har tro på at du greier dette.

    Gla i dæ <3

    SvarSlett
  3. Stå på rett vei Frida, dette klarer du! <3

    SvarSlett
  4. tenker så mye på deg, frida, forstår så utrolig godt at det er mye ambivalens, men du klarer dette, vi støtter deg alle sammen, livet er til for å leves på dine egne premisser!

    Bare si i fra om det er noe jeg kan gjøre!

    <3<<3<3<3<3
    vamp

    SvarSlett
  5. Masse lykke til på veien! :)

    SvarSlett
  6. http://kampentilbaketillivet.blogg.no/1301342775_ser_du_lyset_langt_de.html

    Du er en av de som trenger det <3
    -klem ifra meg <3

    SvarSlett
  7. Hei Frida, Jeg tenker på deg og håper det går fremover for deg.


    Klem :)

    SvarSlett
  8. Sender deg gode tanker og håper det går bra med deg!

    SvarSlett
  9. tusen takk for alle vakre gode kommentarer...
    det er dessverre ikke lov å blogge fra levanger.
    har tenkt å gi kjæresten min i oppgave å oppdatere litt innimellom...

    elsker dere alle sammen <3 dere er fantastiske<3

    SvarSlett
  10. Jeg kjenner deg ikke, men er fast tilhenger av bloggen din! Du virker som en utrolig sterk og tøff jente, og jeg tror du kommer til å klare det du går inn for! Bare stå på, du kommer deg tilbake til livet! Krysser fingrene for deg og sender deg gode tanker :) du inspirerer meg virkelig!

    SvarSlett
  11. Tenker utrolig masse på deg, Frida! Håper det går bra med deg. Jeg vet at denne kampen er utrolig tøff (underdrivelse), men du er slik en nydelig og sterk person, og jeg er sikker på at du kommer til å klare dette. Stå på der inne, ikke stress med unødvendige ting som bloggen, og jobb for det livet du fortjener. Andre kan du ta deg om senere, nå må du først og fremst fokusere på deg selv. Du er sterk, sender deg en stor motivasjonsklem! <3

    SvarSlett
  12. Hvordan går det nå Frida? <3
    Sitter her hjemme og heier masse på deg :)
    KLEM <33

    SvarSlett

gode ord dør sist