Keep on fighting...

Det er tungt å være Frida nå om dagen...
Det er tungt å være så langt borte fra alt kjent og kjært, og forholde seg til kun en ting. Det å kjempe mot en spiseforstyrrelse som aldri gir seg. Jeg har konstant ambivalente følelser, og humøret veksler utrolig ofte. Jeg vil så gjerne klare alt, fordi jeg vil så gjerne være frisk. Derfor er det ekstra tungt, når spiseforstyrrelsen innimellom er sterkere enn meg og blokkerer alt fokus på det jeg skal ha fokus på nå.. Heldigvis svinger det som jeg sa, og jeg har gode timer, og dårlige timer. Jeg fokuserer konstant på å prate med behandlerne om alt som foregår i hodet mitt, og da hjelper det litt å komme på rett kjør igjen. Jeg er 100 % ærlig om alt hele tiden, og det er så godt å tenke på at de kjemper med meg, FRIDA!
De dårlige stundene mine gråter jeg litt, fordi jeg er redd. Blir litt motløs og tunge tanker fyller meg.
De gode stundene bruker jeg til å gjøre ting jeg liker og som får  meg til å fokusere på det positive og målet mitt.
Det er en tøff kamp. Det er det ingen tvil om. Men på tross av dårlige stunder, klarer jeg med hjelp fra både personalet her, og mine kjære hjemme, og kjempe mot monsteret.

Jeg vil så inderlig inderlig inderlig veldig veldig bli frisk.
HELDIGVIS og takk og lov for det, JEG får dra hjem på permisjon i noen timer i helgen. Jeg gleder meg masse til å få se noe annet. Noe friskt. Noe som motiverer meg. Jeg gleder meg til å være hjemme der jeg hører til. Så kommer kjæresten min på besøk i morgen også. Det blir UTROLIG godt å se han igjen. Jeg savner han så inderlig.

Ellers vil jeg med hele mitt hjerte takke alle for gode ord og tilbakemeldinger. De hjelper så mye <3

fikk ut i sola en tur i dag

Jeg fortsetter kampen i morgen. Nå er det på tide å få seg litt søvn(forhåpentligvis)

~Frida~