lørdag 14. mai 2011

et skritt frem, to tilbake....

Det har vært en tung dag i dag.
Anoreksien stjeler viljestyrken og motivasjonen min, og fyller meg med giftige anoreksitanker som igjen fører til at jeg mer eller mindre fungerer som en anorektisk autopilot. Jeg mister meg selv og anoreksien overtar.
Når jeg først innser hva jeg egentlig holder på med, kommer skuffelsen, forvirringen, depresjonen over at jeg ikke kommer noen vei. Jeg har følt meg maktesløs og utrolig trist og forvirret i hele dag. Når jeg ikke klarer å ta kontroll over anoreksitrollet, kommer raskt tankene om at jeg aldri kommer til å vinne denne krigen. Jeg blir motløs og redd, fordi jeg så inderlig ønsker å bare bli frisk og fri. Jeg mister motet.

Hvor er viljen og styrken jeg hadde på tirsdag. Jeg føler meg bare så trist og forvirret. Tankene er anorektiske og uklare. Jeg hadde jo begynt på veien. Jeg hadde jo tatt et valg om å trosse og klare dette. Hvor er den følelsen jeg hadde. Den gode følelsen av lettelse fordi ting endelig skulle gå fremover. Jeg skulle klare dette. Jeg skulle kjempe og vinne over anoreksien. Jeg skulle klare jobben min med å beholde maten i magen og la være å trene. Maten er medisinen min til å bli frisk, og da må den inn i kroppen.
Dette har rett og slett vært en drittdag. Jeg er skuffet over meg selv, og føler meg motløs.
Jeg prøver å tenke at morgendagen har nye muligheter, men anoreksien fortsetter å sprøyte giftige anoreksitanker og tvang inn i meg. Jeg er så forvirret. Jeg vil så gjerne bare være frisk.

~Frida~

5 kommentarer:

  1. Nydelige Frida!Det er lov til å ha dårlige dager. Ikke gi opp! :) du skal sparke anoreksitrollet langt av gårde! :)Jeg har troen på deg. Sender over en klem

    SvarSlett
  2. Sender over noen *styrke tanker* og *motivasjons tanker* over til andre siden av plenen her :). Du kommer til å klare dette Frida, det tar dessverre litt tid. Hvordan gikk veiinga forresten? Stooor klem <3

    SvarSlett
  3. Å stå imot anorkesien og kjempe seg framover er en hard og tung kamp, men samme hvor seint det går, så kommer du deg framover. Du er sterk, bamseklem til deg! <3

    SvarSlett
  4. Stå på og ikke mist motet Frida! Du er så sterk! Du klarer dette, det er jeg helt sikker på! Du gjorde det kjempebra på tirsdag så det må du ta med deg videre. Men alle dager vil ikke være slik dessverre. Noen dager vil du føle at alt går nedover, og så går det gradvis opp igjen. Dette er prosessen man må igjennom for å bli frisk. Stor klem til deg <3

    SvarSlett
  5. Herregud, du skriver så utrolig bra! Har lagt deg til på bloglovin, så er heretter en fast leser :)

    SvarSlett

gode ord dør sist