hender å ta tak i

Jeg er liksom så tom for ord for tida. Tom av ord, men full av følelser som vil ut. Jeg føler som at jeg holder på å sprenges. Jeg føler meg som en tikkende bombe. Hva blir smellen denne gang?
Jeg sliter, men jeg prøver. Jeg sliter med  å holde på de riktige tankene. Troen på at ting faktisk vil bli bedre er svak til tider. Jeg sliter med å klare å fokusere på målet mitt og at jeg skal bli frisk. Kontrollen klarer jeg heller ikke å gi fra meg. Jeg føler meg som et garnnøste som spinner rundt og rundt i luften, og som aldri treffer bakken eller stopper og spinner. Jeg føler meg alene og ensom på ukjent farvann på leting etter mål og mening.
Jeg føler meg trist og lei, fordi jeg ikke klarer å ha det riktige fokuset. Fokuset jeg ønsker  å ha er at jeg hver dag skal gjøre en jobb som vil føre meg til friskhet, og at jeg skal få hjelp til det.
Fokuset mitt nå er sterkt knyttet til anorektiske tanker, tristhet, motløshet og oppgitthet. Jeg ønsker å endre fokus. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det går ann å endre tankegangen sin. Men det er ikke lett, og man må virkelig ønske det. Jeg har masse hjelp rundt meg, det er hender overalt, men jeg må ta tak i hendene og bruke de. Jeg tror det kommer. Jeg tror på at det er mulig. Selv om ting føles forferdelig vanskelig, har jeg fortsatt troen inni hjertet mitt. Jeg vil bli frisk, og det er det viktigste.
Målet mitt nå, er å endre fokus og ta imot hjelp. For det er fælt å ha det slik som jeg har det nå. Det er uutholdelig å gå å holde alt inni seg, når det er så mye som vil ut. Ambivalente følelser river og sliter. Jeg vil ha hjelp til å velge å tro på de friske tankene. Jeg prøver å si til meg selv at jeg er sterk. Jeg prøver så hardt hele tiden. Men jeg må bare ta imot hjelp nå.
~Frida~