lørdag 9. juli 2011

tre retninger

Jeg føler jeg må skrive noe. problemet er at jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg er så forvirret og ambivalent og befinner meg på et stadium på veien min som kalles veiskille. Jeg må velge hvilken vei jeg må gå. Jeg trekkes i tre retninger. Jeg kan velge å stå på stedet hvil, altså der jeg er nå. Som min mor sa, vil ting fortsette å være slik som nå hvis jeg velger å ikke endre på noe. Det ønsker jeg jo ikke. Jeg vil ikke ha det som nå. Den andre retningen er anoreksiens vei. ned ned ned. bort fra livet. seier til anoreksien! NEI! aldri! men det er den retningen som stadig drar så hardt i meg og gjør meg så forvirret. Av og til hadde det bare vært lettest å bare gi etter.
Den tredje veien er den vanskeligste. Veien mot livet. veien der jeg må rive hver eneste anorektiske og bulimiske klør fra meg og mitt liv og kave meg fremover i motbakker. Men som jeg sa. Det er den eneste veien mot livet. mot målet mitt. mot friheten. Det er mange endringer som må gjøres. Det er en ting som er sikkert. For å få endring må man gjøre endringer. Jeg må bare få takke min kjære mamma, fordi det er nettopp henne dette med de tre retningene kom fra. Takk for at du er så ærlig med meg mamma. Du får opp øynene mine og får meg til å kjempe.

Men sant er det. jeg står i et veiskille nå. Jeg rives mot flere retninger og er i ferd med å ta et valg. Jeg vet hva jeg kommer til å velge. Spørsmålet er bare hvor lang tid jeg skal bruke på å ta valget. og jeg vet at når jeg først har tatt valget, vil det bli lettere. Da vil jeg kjenne på lettelse igjen. lettelse over at jeg har valgt.
lettelse over at jeg er på riktig vei.
~Frida~

5 kommentarer:

  1. Enig med deg,det vanskeligste er liksom når man skal begynne på veien. Det er så lett å ville bare "utsette det litt til",tiden går på den måten,og dermed så blir man stående der man er...
    Bare du kan ta sats vesla :)

    Klem

    SvarSlett
  2. Toppen av fjellet, kjære deg <3

    SvarSlett
  3. Du trenger ikke velge. Ikke bruk energien din på det . Bruk energien din på å fortsette der du teoretisk sett har valgt, eller latt andre velge for deg.

    SvarSlett
  4. Kom igjen, Frida, ikke la nåkka stopp dæ!! Kjemp for dæ sjøl, for den helt utrolige kjæresten som står sammen med dæ, for den fantastiske mora di og faren din, for allj vi som vente på dæ heim her! Vi e så utrolig mang, og ikke faen om du ska ned helvetesveien igjen.

    Det e lov te å feile, det e lov te å falle, men du må ALDRI glem å reis dæ! Husk det snuppa! <3
    Du KLARE det!!

    SvarSlett
  5. Signerer Ingeborg..
    Føler det på akkurat samme måte, kjære deg. Det er ubeskrivelig vondt og vanskelig..
    Jeg vet at det ikke er lett å tenke positivt og realistisk i slike sammenhenger, men jeg sier uansett; STÅ PÅ. YOU CAN DO IT!!
    Stor klem. glad i deg, vakre jente. <3

    SvarSlett

gode ord dør sist