fredag 19. august 2011

today, levanger, permisjon

i dag har det vært en bra dag. Jeg har fått hvilt meg ordentlig, sovet mye, hatt besøk, beholdt alle måltider, pluss at anoreksien ikke har plaget meg så særlig. Jeg har hatt kontroll med andre ord.
Jeg merker så utrolig godt at tankene har blitt klarere og at jeg har mer kontroll nå som jeg har kommet meg litt opp i vekt. Jeg må ærlig innrømme at jeg holdt på å gi opp en stund. Jeg trodde aldri at ting skulle bli bedre. Men det har det. Nå føler jeg at jeg har mer kontroll på tankene mine. Jeg er sterkere enn anoreksien. Selv om jeg fortsatt sliter med tvangstanker rundt spising, trening og andre ting, føler jeg at jeg i større grad har mer kontroll, pluss at jeg blir ikke hysterisk og får panikkangst hvis jeg ikke tilfredstiller tvangen. Det føles godt å skrive det, jeg har blitt friskere.

Kjæresten min sa det i dag også. " Du blir mer og mer Frida for hver gang jeg ser deg".
Det var så godt å høre. Når jeg tenker på alt jeg har vært gjennom de siste fire månedene, må jeg si at jeg er stolt over å ha kommet så langt. Friskveien var lang, er lang. Da trodde jeg aldri at jeg skulle komme så langt som i dag. Jeg husker hvor fælt det var og hvor sterk anoreksien var, og hvor håpløst jeg følte alt var. Jeg trente som en gal, kastet opp hele tiden, hadde konstant tvangsritualer hele dager. Først kl.03.00 på natten kunne jeg legge meg ned å slappe av. Det var et helvete rett og slett.
nå er jeg kun 2 kg unna bmi 17, noe som starter noen tanker.
-Hva skal jeg gjøre etterpå?
vil jeg på levanger med en gang? skal jeg på akuttposten på levanger før jeg skal på spiseenheten?
hva vil jeg? skal jeg være hjemme før? blir jeg overført til frivillig?
Alt dette får jeg svar på på onsdag. Da skal nemlig jeg på møte med overlegen fra både akuttposten og RKSF på Levanger, samt overlegen her på østmarka og kontaken min.
Jeg er veldig spent. Jeg er spent på hvilke tanker jeg kommer til å få etter å ha snakket med dem. Vil jeg få mer motivasjon? vil jeg endre tankegang? vil ønsket om å dra til levanger med en gang endre seg?
så mange spørsmål vil bli besvart på onsdag.

Først kommer helgen. Jeg drar hjem etter frokost i morgen, og skal være hjemme helt til søndag kveld.
Det blir utrolig godt med permisjon igjen. Det gjør så godt. I helga håper jeg at speilene ikke ødelegger for meg. Jeg må jobbe med å  godta hvordan kroppen min ser ut nå.
uansett har jeg og kjæresten min lagt noen planer for helga, så det blir bra ;)
jeg gleder meg.

God helg til alle sammen.
~Frida~

6 kommentarer:

  1. Du er så FLINK, FLINK, FLINK! Bare på de 5 dagene jeg har vært borte fra bloggen din merker jeg stor forskjell. Du stråler rett og slett, og det er så utrolig godt å høre deg si at du "har blitt friskere". det beviser hvor langt du allerede har kommet, og ikke minst all styrken du har i deg.

    Gladlesing <3

    SvarSlett
  2. Hei Frida! Jeg tror alle som leser bloggen er bare så kjempeglade nå. For din skyld selvfølgelig, men også for alle oss som bryr oss og vil det beste for deg. Derfor er det så utrolig fint å lese det du har skrevet her. Du har våknet av en FÆL Tornerose-søvn! Så klarte du å våkne....Velkommen tilbake til livet!

    Jeg synes du skal være åpen for råd, også for å reise videre til Levanger, hvis de som behandler deg mener det er det beste for deg. Du har har greid å reise deg, og har kommet så mye lengre nå. Men kan den neste fasen og veien videre være litt "sårbar" likevel???
    Da kan det jo være godt å være omgitt av noe og noen som kan hjelpe deg på en profesjonell måte, hvis du skulle trenge det...??? Så mange er glad i deg og venter på deg :) Jeg er sikker på at dere alle får en "godere" opplevelse av ting når både du og de vet du får ro til å bygge opp styrken din enda mer, i en trygg ramme. At det som gjøres er det som er best for deg, og som du er meste tjent med. Kanskje vil du føle deg mer glad og tilfreds selv også når du kjenner at du fortsetter å mestre, og at det er et profesjonelt hjelpeapparat rundt deg som ØNSKER å hjelpe deg ??? Behandlere og støttepersoner som mer enn noe annet ønsker å hjelpe deg til at du skal bli et fritt menneske, og få leve et godt liv videre....Det ønsker alle for deg, også vi som leser bloggen din og blir så glade så glade når du tar kontrollen og gjør det som er bra for deg. Det er dette positive du gjør for deg selv som vil hjelpe deg videre, fremover. Det er så lett at vi mennesker mishandler oss selv på forskjellige måter. Du fortjener å legge fra deg dette vonde som har herjet sånn med deg. Det har hatt sin tid, sin makt. Kanskje har det tjent en slags "rolle". Men nå må du finne friheten din. Livet er fantastisk. Magisk. Døden varer en evighet. Velg livet. Hver bit som blir i kroppen er liv til Frida. Frida og du er ett. Ta vare på Frida og ta vare på deg selv. Det bor en ung vakker kvinne i deg som må få komme frem og ta del i livet. Få reise, oppleve, gå skole, whatever. Kjenn på makten du du har til å la det skje! Til å la dette gode komme TIL deg.
    Over tid tror jeg du vil merke helt av deg selv at du ikke trenger anoreksien lengre for å beskytte deg heller...At du plutselig ser det helt tydelig. Men først skal du unne deg å bli enda sterkere....Jeg ønsker deg en kjempefin permisjon. Ikke vær redd for speilene. De er bare speil. Skulle du liksom ikke være BRA NOK for speilet? Du som har klart noe som er så flott! Jo du er jammen bra nok! Go get it girl! <3 Love

    SvarSlett
  3. Det er så utrolig godt å lese <3 Virkelig. Jeg blir inspirert og glad, spesielt glad på dine vegne. Du er ute av den dypeste gropa, nå blir det lettere å klarte. Du må fortsatt kjempe, men på en annen måte. STOR klem <3 (Btw jeg merker også forskjellen :) )

    SvarSlett
  4. kjære anonym
    tusen takk for en fantastisk kommentar. Dette betydde mye for meg.
    Jeg er enig i alt du skriver. Jeg tror nok jeg fortsatt trenger den hjelpen jeg kan få, for å endelig finne min frihet, men reddselen for kampen jeg må gjennom er stor. Kanskje kan jeg finne en mellomting. Kanskje kan jeg finne en måte å leve på som gir meg det jeg trenger av livet.
    Jeg vet ikke.. .

    uansett, tusen takk <3

    SvarSlett
  5. Du virke som ei utrolig sterk jente, Frida :-) Det her greie du. Blir gla når æ læs at du e på rett vei. :-) Skjønne godt at kampen her e stor. Stå på!!

    SvarSlett

gode ord dør sist