fredag 16. september 2011

smerten

hva skal jeg skrive om når humøret er så dårlig at jeg nesten gråter bare av å være? hva skal jeg stå opp til om morgenen når smerten er så vond at jeg bare vil bort? hva skal jeg kjempe med når jeg føler meg likegyldig og lei?

en forferdelig deperesjon har fallt som tungt uvær over meg. jeg kjenner at all verdens glede har druknet i sorg og fortvilelse. ingenting når inn til meg nå. jeg vil hyle og gråte, fordi kroppen er full av tårer, men ingenting vil ut. alt samles seg opp inni meg og bare ligger og gnager og gnager, slik at en intens smerte og uro herjer. hva skal jeg gjøre når alt føles så tungt? jeg vet ikke hva jeg vil eller hva jeg skal gjøre lenger. jeg har mest lyst å gi opp alt og bare få slippe å være til mer, men hva er det å gi opp da?
skal jeg gi slipp på alt håp, alle drømmer og alle jeg elsker? skal jeg gi opp nå? det frister, men det er ikke det jeg vil. jeg vil bare bli fri. jeg vil bli glad igjen. jeg vil slippe å ha det så vondt som nå.
jeg har aldri hatt det så tungt som nå. kanskje er det fordi jeg tvinges til å kjenne på følelser som jeg tidligere har fått utløp for gjennom spiseforstyrrelsen.

alt jeg gjør om dagen er å ligge i sengen. kjenne at jeg er redd for alt. redd for maten, redd for å se meg selv i speilet, redd for å få epilepsianfall, redd for tankene og angsten..ja, rett og slett redd for alt.
hvis noe som helst i verden kunne gjort meg litt glad nå, ville jeg tatt imot det med åpne armer. hvis noe kunne fått meg til å føle meg litt fri, ville jeg svevd. gud, gi meg styrke.
~Frida~

7 kommentarer:

  1. En gedigen styrkeklem til det <3

    SvarSlett
  2. Du er så nær ved å klare det Frida, ikke gi opp selv om du har møtt en motbakke på din vei! Du er en flott og sterk jente, du er sterkere enn spiseforstyrrelsen! <3

    SvarSlett
  3. MÅ trekke frem noe veldig viktig du sier: Kanskje du føler på noe du tidligere har dempet ved hjelp av spiseforstyrrelsen. Og isåfall er det et tegn på at det går framover! Det er en av disse kneikene du må over. Og det er POSITIVT at du beveger deg i riktig retning, og føler følelsene dine. Selv om det gjør forferdelig vondt, og det er helt uutholdelig også.

    Jeg kjenner meg igjen i akkurat det, for jeg er der nå at jeg må føle alt mulig jeg ikke har klart å føle tidligere. Og det er helvettes vondt ganske ofte egentlig, MEN det går over, og bak alt det vonde ligger det noe mye bedre.

    Og du kan liksom ikke bli kvitt disse følelsene uten først å ha følt på dem og akseptert at de eksisterer.

    SvarSlett
  4. Av og til er det mer enn nok å bare holde ut. Jeg kjenner til følelsen av å bli slukt av depresjonen, å ikke se noen mening. Bare tenk at du har EN oppgave nå; og det er å holde ut. Ta det minutt for minutt, time for time.

    Dette virker kanskje som et litt teit forslag, men det har hjulpet meg, så jeg spør likevel; Har du prøvd avslapnings/meditasjonsøvelser? Eventuelt fantasireiser? Rett og slett bare reise litt "bort"? Det finnes mye bra på youtube.

    Ellers kan det å sove bort enkelte dager ikke alltid være like dumt(ikke kjeft på meg nå folkens:P) Men noen ganger når ting er så intens vonde er det en befrielse å kunne rømme litt inn i drømmeverden...Så jeg håper ihvertfall du får noen timer med god søvn <3

    Dette ble et litt rotete innlegg. Håper bare du klarer å fokusere på at for hver dag du holder ut så blir du sterkere, selv om du ikke klarer kjenne på det nå.

    SvarSlett
  5. Vil bare si meg enig i det de andre skriver over. Det er vondt for meg å lese dette.Kjenner smerten din helt hit igjennom det du skriver.. Har vært der selv, så tror jeg vet hva jeg prater om. Det er så vondt å se/lese dette, Så hadde egentlig ikke tengt å skrive noen kommentar. Men jeg vil bare legge igjen ett lite spor på at jeg er her å leser, og at jeg bryr meg om deg.
    Hold ut kjære lille du! <3

    SvarSlett
  6. Kjære søte Frida,
    HANG IN THERE!Du kjenner på følelsene dine,det er helvetes tungt, men det er verdt det. Det er livet men det er som du sier nytt for deg å face følelser fordi du før har taklet dem med den destruktive (yeah,just that-D-E-S-T-R-U-K-T-I-V-E)spsieforstyrrelsen.
    Try to remember: ingen har vel dødd av å føle på vonde følelser,men å leve med så destruktive handlingsstrategier som en siseforstyrrelse fører med seg..det er det som er farlig.
    Det jeg prøver å formidle er at det du føler nå er ikke farlig,det er bare nytt for deg,derav er du redd.
    Tror dette er sunt for deg Frida,uff det høres sikkert insane ut for deg, men jeg mener bare at følelser er ikke farlig. Du er på RETT VEI nå kjære Frida.
    Selvfølgelig er det skummelt de førtse gangene man går en ny vei,eller beveger seg i et nytt,ukjent terreng..men det blir lettere og føles bedre etterhvert!I promise u,it will!!:)
    Husk,ting føles ofte verre før det blir bedre,så mye mye bedre.
    Dette kan du klare Frida, du har blitt eldre nå, du vet hva du må gjøre. Du har flere krefter,stahet,mot,vilje og ressurser til å kunne bekjempe angsten enn du selv tror akkurat nå. Si det til deg selv som et mantra,så vil hjernen din tro på deg og mobilisere den enorme krigerskaren du har inni deg til en LIVSFIGHT!!!
    Frida, følesler kan lure enhvermann trill rundt.
    Tenk.du sliter faktsik med grunnleggende behov som mennesker er helt avhengig av for å fungere. Mat,søvn...det er ikke rart du føler som du gjør. Men du kan snu det. Si til deg selv at du mestrer, du har all mulighet til å mestre angsten. Verden ligger der for dine føtter.
    Tror virkelig de som foreslo meditasjon /avslappingsteknikker/avspenningsteknikker har et kjempepoeng!Give it a try!
    Last thing: det du fokuserer på vokser. Bruk staheten og viljestyrken din til å FOKUSERE POSITIVT!Selv om du ikke klarer tro på det selv.
    "Tenk positive tanker,si positive ord, gjør positive gjerninger og det positive gror". Det er virkelig verdt et forsøk.
    følelser er ikke farlige Frida,skal krysse alt som krysses kan for deg,sende masse god og positiv energi til deg.Du har ingenting å tape,men alt å vinne!!
    Keep on keeping on!!
    *stor klem*

    SvarSlett
  7. musikk......det hjelper meg vertfall....."ikketenkefilmer", tørre å snakke om hva som er vondt der å da.....holde på med noe kreativt, synge.....gjøre noe du vet du blir glad av.....
    jeg synes bloggen din er sterk!....det stråler sterkhet av deg!!!!...

    SvarSlett

gode ord dør sist