lørdag 3. september 2011

thougts

alene... Jeg føler meg alene. Jeg er riktignok ikke alene. Jeg har derimot mange som kjemper med meg og gir meg støtte. Det jeg føler meg alene i er tankene mine. Det er et evig tankekaos som gjør meg så utrolig forvirret. Jeg føler meg så alene i alle tankene. Alle skumle tanker som jeg ikke vil ha. Alle destruktive tanker som jeg ikke vil ha. Alt jeg vil ha er Frida-styrken min, slik at jeg kan komme meg ut av dette. Jeg tenker meg tilbake på alt som har skjedd de siste månedene. Jeg var nesten død når jeg kom hit. Jeg husker hvor forferdelig jeg hadde det og hvor styrt jeg var av anoreksien hele tiden. Noen ting har jo blitt mye bedre, mens andre ting er de samme. Derfor er jeg redd det skal være slik foralltid.
Jeg er riktignok kommet langt på friskveien min, det er det ingen tvil om, men jeg sliter fortsatt veldig med tankegangen min, angsten, gjøre forandringer, tanker og følelser. Dette er jo noe jeg vil få hjelp til når jeg kommer til Levanger. Der er de eksperter på ALT som har med spiseforstyrrelser. Det som er dumt er at jeg sliter med så mye annet i tillegg. Jeg tenker ofte; Enn om det hadde funtes en mirakelkur.
Enn om jeg kunne tatt en pille, og blitt frisk, slik man blir frisk av andre sykdommer. Enn om det hadde funtes en medisin mot Tankekaos, spiseforstyrrelser, destruktive tanker, deperesjon og PTSL.

Jeg satt å tenkte på det i dag. Hvor langt jeg har kommet. Da jeg kom hit var jeg 33 kg og døende, var avhengig av kontunuerlig sondedrypp, intravinøs væske og fastvakt. Det har gått fem pinefulle måneder i dag, og jeg er over 10 kg tyngre. 10 kg Frida. Jeg er friskere, men jeg har en lang vei igjen. Vektoppgangen er noe av det tøffeste såklart, men jeg har litt av en jobb igjen. Nå begynner jeg å nærme meg der jeg var da jeg søkte meg inn på Levanger i fjor. Da var jeg klar for å bli frisk.
Nå spør jeg meg selv: vil jeg bli frisk? Er jeg klar for å bli frisk nå? Både ja og nei, fordi jeg vet ikke hva frisk er, og jeg har ikke funnet troen på at jeg kan bli helt frisk enda. Jeg er helt ærlig nå. Jeg tviler på at jeg en dag vil få et helt normalt forhold til mat,kropp og vekt. Jeg tviler på at jeg blir helt frisk. Går det ann å bli helt frisk fra spiseforstyrrelser. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at så lenge man mater anoreksitrollet eller bulimitrollet vil det forbli værende. Hvis man tviholder på friske rutiner, vaner og tanker så er det nok mulig å få det livet jeg ønsker.

Veien videre går til Levanger. Det er opp til meg når egentlig. Hvis alt går etter planen får jeg sansynligvis plass der i slutten av måneden her.
~Frida~

12 kommentarer:

  1. 10 kilo Frida= 10 kilo NYDELIG <3 gode du.

    Og du? Du vil finne styrken din på Levanger, det har jeg tro på. DRA DIT, prøv. Hvis ikke kommer du til å angre, gjør du ikke? Det er jo dette du har jobbet deg mot?

    SvarSlett
  2. Skriver under Celli her altså! Du har kommet SÅ langt, og jobbet beinhardt gjennom det hele. Beundringverdig arbeid lille venn, helt utrolig <3

    Levanger virker som det rette valget, men valget må du selv ta. Ikke gjør det for andre, gjør det for deg selv. hva DU synes er best, og hva DU tror vil fungere.

    Uansett, jeg er så stolt av deg <3 god kveld videre, Frida. masse klemmer!

    SvarSlett
  3. Du skriver:
    Nå spør jeg meg selv: vil jeg bli frisk? Er jeg klar for å bli frisk nå? Både ja og nei, fordi jeg vet ikke hva frisk er, og jeg har ikke funnet troen på at jeg kan bli helt frisk enda. Jeg er helt ærlig nå.
    Og jeg svarer: Som anorektiker er man aldri klar for å bli frisk. Det øyebelikket finnes ikke. Du må overstyre impulsen din til å gi etter for spiseforstyrrelsen. Du vet hvordan den kan slumre i skyggen, gjemme seg litt i en krok, og så forsøke å ta herredømmet. Det er bare du som kan ta til vettet her, ta til fornuft....Ikke vær redd for den. Angst er bare angst. Ubehagelig, ja bevares. Men likvel bare angst. Angst er som at det spøker i hodet. Masse mennesker som har det sånn, en får trøste seg med det....

    Du skriver:
    Jeg tviler på at jeg en dag vil få et helt normalt forhold til mat,kropp og vekt. Jeg tviler på at jeg blir helt frisk. Går det ann å bli helt frisk fra spiseforstyrrelser. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at så lenge man mater anoreksitrollet eller bulimitrollet vil det forbli værende. Hvis man tviholder på friske rutiner, vaner og tanker så er det nok mulig å få det livet jeg ønsker.

    Jeg svarer: Jeg vet det er mulig å bli frisk. Og jeg er helt sikker på at du blir frisk. At du får det til og greier det. Faktisk !!!
    At man kanskje alltid vil ha i seg en årvåkenhet på faresignalene er nok likt for all avhengighet.

    Du er flink og reflektert og ærlig nå, lyver ikke for deg selv,- eller noen andre. Bra det, sannhet setter mennesker FRI :)

    SvarSlett
  4. hvilken vekt må du være på for å være på bmi 17, har du mange kilo igjen? må du være litt på frivillig før du blir overflyttet til levanger? må du vise at du kan spise og fullføre alle måltidene før du drar dit? ble mange spørsmål nå men håper på svar :) lykke til, jeg heier på deg!

    SvarSlett
  5. Går det an å bli frisk?

    Du kan bli så frisk som du ønsker deg Frida. Hva med å ønske seg et lykkelig liv med lars, venner, familie og ikke minst- deg selv? Et liv der du kan våkne, bli pustet i nakken, og glede deg til å gripe dagen med de du elsker? Realisere drømmene dine, utfordre deg selv på nye omeråder? GI omsorg, og TA I MOT omsorg?

    Syns du det var mye? at det virker urealistisk? Vel.. det er akkurat det du fortjener. Så begynn å tru at det går an, for det gjør det. Den eneste som står i veien for det er deg selv.

    Ut av skyggene nå, tving deg unna sprekkene en stunde til, gå RETT mot lyset.

    De eneste grensene du har for hvor frisk du kan bli, er de du eller andre setter for deg. Og da er det ganske dumt å la en sykdom sette disse blokkene i veien for deg, når den ikke er Frida.

    BEGYNN Å TRU AT DU SKAL GREIE DETTE.

    Du vet hva du skal gjøre. Gjør det.

    Hva er garantien for at du skal greie det? Den er Frida. Jenta med gnisten i øyene, og styrken som hun kan bruke til å greie alt.

    Du vil ikke gi slipp på henne, kjære. Jeg lover deg.

    <3

    0cean

    SvarSlett
  6. Vet du Frida-at du har ingenting å tape på å dra til Levanger,du har derimot alt å vinne på å reise dit og kjempe en kamp som absolutt ikke er forgjeves!!!
    Du må våge for å vinne!!!
    Du må tørre å kjempe for det virkelig livet fyllt av friskhet og glede!
    Du skriver at du ikke vet hva frisk er,ikke så rart siden du ble syk som så liten. Men tenk på hva mange tidligere syke har sagt om saken, at det var VERDT det å bli frisk. Ingen ønsker seg tilbake til underernæring,angst,tvangritualer,selvdestruktivitet og selvhat.
    Selvfølgelig er det mulig å bli frisk Frida. Bare prøv,bare gå for det,selvfølgelig kan du det og!

    SvarSlett
  7. Det føltes plutselig så merkelig at du ikke har skrevet noe på noen dager. Ikke skjær ut til sidene nå Frida..... Stay focused.....

    Husk målet ditt :))

    SvarSlett
  8. Tenker paa deg, du blir bedre for hver kilo og hver positive tanke.

    Skal sende brev snart <3

    SvarSlett
  9. Ja Frida,man kan bli helt frisk. Mange har klart det fr oss. Kanskje vil vi begge alltid ha et anstrengt forhold til mat i mange år framover,men det kan vi ikke vite noe om nå. Men jeg skjønner deg så inderlig godt,jeg synes også det er vanskelig å gi slipp,sånn er det nok for de fleste med en sf,fordi ambivalensen styrer så hardt.
    Håper du kommer deg til Levanger vesla <3

    SvarSlett
  10. Vært så stille på bloggen din en stund nå, håper det går bra <3

    SvarSlett

gode ord dør sist