fredag 30. mars 2012

en kronglete uke på sykehuset

Hei, og velkommen til bake...  til oss alle. til dere fantastiske lesere. Men også til meg selv.
Tja, hvor skal jeg begynne?
Skal jeg være helt ærlig? Ja, dette er altså da min vei ut av spiseforstyrrelsen, så jeg velger å være ærlig. Det ble riktignok en liten avstikker. en kronglete avstikker denne uken.

Alle skjønte nok at det bare var et tidsspørsmål hvor lenge kroppen ville vare på max tre-fire knekkebrød. Det var vel ikke det engang på slutten. Et minmalt inntak av væske gjorde det heller ikke bedre.
Det sa stopp. Det var vertfall like før det sa stopp, men jeg sa stopp før kroppen gjorde det.

Fredag kveld tok jeg en liten overdose med paracet. Siden kroppen var så dårlig og underernært fra før var dette mye farligere enn jeg trodde. Jeg våknet lørdag morgen bare kvalm og uvell, så tok de blodtrykk og puls av meg. De var begge veldig lave og lave nok til å få tak i lege. Jeg sovnet igjen. Når legen kom igjen i ett-tida var jeg skikkelig døsig og uvell. jeg klarte å få frem hva jeg hadde gjort. Jeg klarte å si at jeg hadde tatt paracet og skadet meg ved(dette er litt flaut) at jeg hadde satt kanyler i magen. Det neste jeg husker er ambulansen og smerten. blodprøver, sykepleiere, oksygen, smertestillende, svimmelhet og den uendelige kvalmen.

Det kl. 01.00 fikk jeg komme på operasjonsstuen og tatt ut nålene. Jeg husker ikke halvparten, for jeg var så suset og ør av all smertestillende og medisinene mot smertene. Jeg bare lå der. sånn passe ruset virket alt så enkelt. hadde noen gitt meg en hamburger, hadde jeg sikkert spist den.

Utover helga forverret alt seg. blodprøvene ble bare verre og verre. leververdiene var skyhøye. så høye at de var på nære nippet til å sende meg på fly til rikshospitalet for levertransplantasjon. Og der vet jeg godt at man ikke overlever så veldig lenge med min "historie". Den siste kvelden før de ville ta et valg før om de skulle sende meg til oslo, var prøvene stabile. Det tydet på at noe hadde snudd. heldigvis.
Det var som et mirakel fra åpen himmel. Ingen trodde dette ville gå bra, men det snudde faktisk. Leververdiene gikk sakte men sikkert og går sakte men sikkert tilbake.

Men oppi det hele så ble det oppdaget at jeg har farlig lave verdier av hvite, røde blodceller og blodplater. pluss masse næringsstoffer. Dette er en prosess som kroppen har satt i gang. kroppen sin måte å si STOPP på, så flaks for meg sånn sett at jeg ble "oppdaget". Disse blodprøvene har forverret seg utover uken.

Jeg fikk komme tilbake på østmarka i dag ved strenge vilkår om at jeg må få i meg tusen kalorier om dagen(verken mer eller mindre) om dagen, det blir tatt blodprøver regelmessig, at jeg får rikelig med vitaminer(fikk en i rumpa både i dag og i går), og at de følger nøye med meg. og at jeg følger planen.

Behandlingsplanen er nå forandret til tvangsparagraf ved spesialpost 4, hvor jeg må drikke næringsdrikker hver dag. De skriver opp og kalkulerer alt jeg spiser og drikker. hvis jeg havner under tusen, blir det sonde. De venter ikke ett minutt med det i min tilstand nå. fokuset er ernæring og stabilisering av blodprøver. i tillegg har jeg tett oppfølging nå. pluss at jeg må drikke 1500 ml væske.

Jeg fikk beskjed av legene på alvor i dag om at de håper virkelig det er siste gangen jeg gjør dette. Jeg kommer aldri i verden til å tåle en runde til. Kroppen sier i fra at den er helt utkjørt nå, og ikke tåler dette lengre. Nå er det opp til meg å lytte til deg og til de rundt meg som vil hjelpe MEG. for her sitter jeg, etter 7 år med denne sykdommen, og etter en uke på sykehus døden nær, og halveis gaper fordi jeg er så utmattet. Er det det jeg vil bruke livet mitt til?

Jeg kravler meg oppåver, og jeg er godt i gang. Ikke har det vært bruk for sonde enda i dag, og jeg har klart alt som jeg skal etter planen i dag. Og ellers holder jeg ut, vender blikket mitt forover, og smiler litt. fordi jeg endelig kan si at det går riktig vei igjen.

Den eneste veien ut er gjennom.

~Frida~

53 kommentarer:

  1. Huff, høres ut som en jævlig uke rett og slett. Synes det er fantastisk at du likevel klarer å smile litt! Spiseforstyrrelsen har tortuert og plaget deg så mye, nå er det på tide å ta tilbake, hevne seg på den...Og det er bare en måte å gjøre det på; gjør motsatt av det spiseforstyrrelsen vil; få i deg og beholde all den næringen legene sier du må få i deg. Hver gang spiseforstyrrelsen skriker er du NØDT til å skrike høyere. Det ER mulig, men det hjelper ikke å drømme så lenge du ikke kjemper med nebb og klør mot spiseforstyrrelsen. Ønsker deg hvertfall masse lykke til og er glad for at vi endelig fikk et livstegn!

    SvarSlett
    Svar
    1. ja, rett og slett ei jævlig uke. Men nå er det nok. Nå er jeg tilbake, jeg gjør som jeg får beskjed om. følger veien de har lagt til meg. Og brøles det, brøler jeg igjen.

      TUSEN TAKK <3

      Slett
  2. Uendelig glad for at det gikk sånn som det gikk og ikke værre...<3

    Men NÅ Frida, NÅ er du helt nødt til å kjempe som du aldri har kjempet før. For som du sier selv, kroppen tåler rett og slett ikke mer. Hjelp kroppen å hjelpe deg.

    Har troen på deg! KJEMP

    SvarSlett
    Svar
    1. tro meg, jeg og. Legene sa de ikke trodde det. Så det er et mirakel. :)

      Ill do, ill do. promise! Dette er sjansen min!

      Slett
  3. håper du tar dette på alvor frida!
    du kommer til å dø hvis du ikke skjerper deg kraftig!
    mener ikke å være kjip... men det er som du selv, nådd så langt at du vil ikke klare en runde til!

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg vet, og det gjør jeg. Jeg vil ikke dø jeg. Jeg vil leve. Så enkelt er det.
      Og siden det er så enkelt, må jeg bare følge den veien de har lagt til meg.

      Slett
  4. håper virkelig jeg slipper den beskjeden en dag om at du har forlatt oss til fordel for sykdommen :-(
    Tenker på deg ofte Frida, selv om jeg ikke snakker til deg noe særlig :-/
    Men jeg vet rett og slett bare ikke hva jeg skal si..

    SvarSlett
  5. Jeg håper virkelig du finner veien ut av spiseforstyrrelsen en dag, Frida! For du er virkelig en nydelig jente, bare ikke slik du ser ut i dag.. Håper det beste for deg! Og håper du får oppfylt drømmene dine, det fortjener du virkelig. Stå på og bli frisk :-)

    SvarSlett
  6. FRIDA- så godt å lese at du er like "hel", og FRIDA, nå må du jobbe, ellers dør du! Jeg har selv vært syk, er mye bedre nå, og vet du hva? Livet er ikke så skummelt som jeg hadde trodd. Det hjelper ikke å bare ville, man må også TØRE! Vær så snill å gi ALT nå, vi er mange som ikke vil miste deg. Vit at vi er mange som bryr oss, kanskje flere enn du tror også. <3

    SvarSlett
  7. Du bør fjerne hvordan du skader deg, selvskading smitter, du trenger ikke dele slikt med hele Norge....

    SvarSlett
    Svar
    1. Du, bakterier smitter.
      Selvskading ligger psykisk.
      Frida vil ikke bli skyld i noen annens selvskading.

      Slett
    2. Selvskading er "smittsomt" på en måte ja. Men jeg tror det ligger andre årsaker "en sårbarhet" for at noen begynner å selvskade - de ville sikkert før eller siden gjort det. Skal en bli fri fra selvskading må en selv tåle triggere, og ta ansvar for og ikke oppsøke triggere.

      Slett
    3. Selvfølgelig, men å skrive om det hjelper vel ikke på annet enn å be om oppmerksomhet? Holder det ikke å snakke med alle som jobber på avdelingen? Som sikkert er mange, avhengig av størrelsen på posten.

      Ikke alle som leser blogger er der at de klarer ta ansvar for seg selv. Ikke at de som blogger har ansvar for andres handlinger, men trenger man å legge ut om hvordan man skader seg?? Holder det ikke å si at man har skadet seg og havnet på sykehus? Skal hun også legge ut antall tabletter osv?

      Noen får ideer av andre, og ikke alle kommer på å putte ting i magen av seg selv. Kjenner til flere unge jenter som tar etter hverandre...og det bør man vel ikke akkurat bidra til med?

      Slett
    4. Britt

      du har et valg la vær å les.

      At det Frida har gjort ikke var lurt det vet hun... og at andre ikke bør gjøre det samme det skjønner de vist de leser hvor nær døden hun var denne gangen. Bli skremt av å lese dette.... tror jeg faktsik det er fler enne som blir trigget.

      Slett
    5. Jeg blir ikke trigget, det er andre, som er sårbare, som kan bli det. Hva godt har det for seg å legge ut at hun tar intox og trenger opersjon? Hvem trenger å høre hva slags medisiner hun tar og hva hun putter i kroppen? Hvem hjelper det, andre enn at Frida oppnår noe? Ja, det er hennes blogg, men det betyr ikke at man kan skrive hva som helst.

      Slett
    6. Nei, jeg tror ikke det skremmer mer enn det trigger. F eks opplever ofte skoler at elever tester ut dop eller selvskading etter at det har vært en å pratet om dette (som selv har vært "i" rus eller psykiatrien)....Det burde skremme, men har ofte en annen funksjon. Noen som før har hatt det vondt, tyr til verre metoder fordi de synes det enten er spennende eller søker noe annet.

      Slett
    7. Tror du selvskadere skader seg fordi det er "spennende"?? Har du da mye kunnskap om selvskadere?? Og dette er en personlig blogg, en blogg jeg antar hun skriver like mye for sin egen del som for lesernes sin del. En dagbok. Da skriver hun selvsagt åpent og ærlig.

      Jeg skriver også det som jeg føler for i min blogg. Det er ikke leserne som er hovedfokus. Og har jeg selvskadet, ja da ER det et tema, for pokker.. For min egen del...

      Slett
    8. Har jeg sagt at selvskadere gjør det fordi det er spennende? For det første har jeg ikke det, jeg sier at _noen_ begynner med det pga det, så fortsetter det gjerne av en annen grunn. Denne gruppen er likevel i mindretall i forhold til andre "startårsaker".

      For det andre så er selvskadere ikke en gruppe, de er individer og skader seg selv av ulike årsaker. Det finnes like mange årsaker til selvskading som det finnes selvskadere.

      Ja, jeg er enig at man skriver for sin egen del. Men man må forvente litt kritikk når man velger å dele alt med alle. Man kan ikke forvente applaus hele veien.

      Slett
  8. Lille vennen min! Sitter med tårene i øynene. Nå må du kjempe med alt du har! Som du skrev selv så tåler nok ikke den lille kroppen din mer. Tenk på drømmene dine! Du har et liv å leve! Stå på, du greier det hvis du vil! Sender deg en styrkeklem. Jeg vet at du klarer dette. <3

    SvarSlett
  9. Vet ikke hva jeg skal si...
    Bare... Fy faen.
    Er redd for livet ditt.

    SvarSlett
  10. litj pia <3<3<3
    tänke på dä kvar dag...
    Håll fokus på mål! mirakel skjer-det finns en mening m att du finns här,tenk på det. Du har en som älske där mer einnj du kan förstå (du veit käm ä menne)
    kör hårt nu tjejen-du kan!!! :-*:-*


    måta å skad sä på finnj mainnj ut på andre måta,så smittn genom den här bloggen e väl minimal på akkurat d område skull ä tro (og då har ä värt en som har skada mä sykt my för,ens egen fantasi har ingen gränser desverre..)

    Love you!!!!

    SvarSlett
  11. Hei Frida. Trist å høre at uka har vært tøff. Håper de hjelper deg der, og at oppfølgingen blir bra!! Også må du kjempe sjøl også!! Ikke gi opp!! <3 Er her om du trenger noe. Hva som helst. Marthe.

    SvarSlett
  12. Hei Frida <3

    D er godt å høre at du lever, og at du nå vet hva som skal til for å komme deg videre. Vi er mange som tenker på deg og som bryr seg om deg. Håper du klarer å være standhaftig nå, sånn at du kan få leve et mer normalt liv etter hvert. Stå på, Frida. Ikke la noe knekke deg. Klem

    SvarSlett
  13. Stå på Frida! ikke gi deg nå du skal bli frisk! :) og jeg er kjempe glad det gikk så '' fint'' med deg og at du ble bra i gjen! men værså snill ikke gjør det i gjen. jeg heier på deg frida!
    Mvh Hilde/villbassen92.blogg.no

    SvarSlett
  14. Så utrolig godt å høre at du mot alle odds lever.Og det skal du fortsette med.Du har uten tvil hatt engler rundt deg.Dette tror jeg nok har gitt deg et sjokk,og at du virkelig har voknet,for som du sier,så har du ikke sjans til en sånn runde til.Synes det er bra at du er på tvang der,for da overleve du,og du kan ikke skrive deg ut.Det er nok det du har behov for nå.Og at du spiser/drikker det som er bestemt,for det er jo du som får gevinsten av det når tankene og følelsene blir friskere.
    For hvert måltid kommer du litt nærmere målene dine,og du vil få til å kjenne på virkelig glede igjen.Du er på vei til å starte å leve igjen,ikke bare eksistere igjen.
    Fantastisk:D Du har mange som støtter deg,tenker på deg og vil deg godt.Du skal klare denne kampen,du vil det og du må det.Det syke livet er inget alternativ.

    Du er fantastisk Frida,fordi du er unik og fordi det er bare en Frida.

    Klemmer og LOL<3<3<3

    SvarSlett
  15. Nå må du sette inn støtet Frida, det nytter ikke å jobbe imot hele tiden, da kommer du ingen vei. Jeg vet hvor vanskelig det er, og jeg sier ikke at jeg får det til hele tiden jeg heller, jeg ramler ofte, men jeg kan ikke bli liggende nede. Det kan ikke du heller. Opp og stå. Opp og fram er det som betyr noe nå. Jeg må beklagelsigvis bare få si at jeg er glad du er på tvang, da har du faktisk ikke noe valg. Du MÅ stå på nå, du har så fryktelig mye å tape lille venn. KOM IGJEN VESLA, BEAT THE DEVIL IN ITS DIRTY BACK!

    Masse klemmer <3

    SvarSlett
  16. Har sjekket mange ganger om dagen på en oppdatering, og dette var vondt på dine vegne å lese. Stiller meg i gruppen med de andre her som sier at det er viktig for deg nå å slippe drømmer og illusjoner om hvordan fremtiden om lenge lenge forhåpentligvis kan bli, eller hvordan hverdagen for "alle andre uten om Frida" kan være. Du kan ikke slippe unna døden hvis den bestemmer seg for at kroppen din ikke klarer mer!!
    La deg fare med og tenk hvor godt det vil være å bare "slappe av" og la andre få bestemme en liten stund og la sykdommen få hvile.. (teoretisk sett, som i å slippe den, og la andre ta avgjørelsene). I vanskelige perioder når jeg er lei av kontrollmas fra meg selv har jeg alltid et ønske om at andre bestemte ting for meg, og at jeg bare kan ligge strak ut på en benk å hvile, fordi de bestemmer for meg i trygghet og kjærlighet. Sykdommen vil oss vondt!!
    Stor klem<3

    SvarSlett
  17. Blir irritert på britt som sier at du kan smitte andre. Altså JA, andre kan bli trigget, men man leser på eget ansvar, dessuten burde dette heller være skremselspropaganda for andre.. Frida kunne dødd, frida døde nesten!!!!!!!! Alle vet hvordan man kan skade seg, om ikke så florerer det på nett, tror at frida sitt innlegg ikke gjør noe fra eller til...Hun gir ingen detaljerte beskrivelser heller..

    Takk for at du deler, Frida! Det står respekt av deg og at du fortsetter å prøve. DU ER STERK! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Frida sier en ting og gjør andre ting, det taler for seg selv hva hun ønsker....Jeg har sett andre gjøre det, og dø av selvskadingen. Jeg ønsker ikke se flere dø. Jeg har mistet mange venner i psykiatrien. Enkelte skader seg i det stille, andre blogger/sender sms om hva og hvordan, når og alt. Jeg blir litt irritert ja....

      Hvis du leste det jeg skrev, så sa jeg at hun ike har ansvar for andre. MEN hun har et ansvar for det hun skriver og gjør.

      Slett
    2. Det at hun sier en ting og gjør andre ting,skyldes ambivalens.Vet du hva det er og hvordan det oppleves for den som er det?
      Du kan jo google det.....
      De syke tankene vil en ting og de friske tankene vil det motsatte,og da blir det fullstendig krig i tanker og følelser.
      Og når det kommer til selvskading og suicidalforsøk,er det det skrik om hjelp.
      Du kan jo google det også.....
      Ja,Frida har pr.i dag et visst ansvar for det hun sier og gjør,men nå når hun er på tvangsparagraf igjen er det behandlingsapparatet som har hovedansvaret.Dette fordi anoreksitankene o de andre destruktive tankene er så sterke nå,at hun ikke kan ta ansvar for det selv.Er man alvorlig syk av anoreksi vet man ofte ikke hva som er til det beste for seg selv,når det kommer ti mat,kropp spising,vekt og behandling.Hvis det Frida skriver i bloggen sin irriterer deg så mye,så ha deg for h.....ut her i fra da.Det er forskjell på konstruktiv kritikk og å være usaklig,frekk og ikke minst DUM!
      Google det også du,hvis du vet hvordan det gjøres.

      Dette er Frida's blogg,for å dele med andre hvordan livet hennes er,på godt og vondt.

      Slett
    3. Jeg vet godt hva ambivalens er og jeg bruker ikke google som måten min å få kunnskap på i alt og ingenting. Jeg har aldri vært frekk, men direkte. Måten du skriver på derimot, er frekt. Jeg blir ikke irritert, men oppgitt og det er normalt når folk skader seg.

      Ikke uttal deg om meg, du vet ingenting om meg og hva jeg har opplevd. Jeg kommer med en oppfordring til Frida, det må jeg få lov til når hun velger å blottlegge seg på en blogg.

      Slett
    4. Meningen med en blogg er jo å skrive om hva man tenker,føler og gjør.Om andre skader seg/eller ønsker å gjøre det,vet de jo hvordan man gjør det.Det er opp til hver enkelt å skrive hva man gjør/blottlegge seg på en blogg,og om det er et problem for andre er det opp til dem selv om de lese eller ikke.Men er enig med deg i at man blir oppgitt når andre skader seg.
      Hvem du er og har opplevd,interesserer meg ikke.....

      Slett
    5. Igjen, og du sier jeg er frekk?? Jeeez...virker ikke som du leser det jeg skriver..

      Jeg kommer bare med en oppfordring.

      Slett
    6. Whatever!!!!
      Har faktisk bedre ting å lese/skrive her,enn å skrive ting til noen som sannsynlig ikke har forutsetninger til å forstå.Leser det du skriver,men det er jo bare bull....!!!!!!!!!
      Orker ikke å bruke energi på dumme utsagn....Case closed!!!!!!!!!!!

      Slett
    7. Dette blir litt til siden, men....Anita, jeg har alltid hatt respekt for det du skriver fordi du virker som du har perspektiv utover å være "heiagjeng" og bare være opphengt i SYKDOMMEN. Desto mer skuffende å lese hvor sjofelt og arrogant du behandler Britt i svarene dine. Britt har rett til å mene dette. Hun har rett til å skrive det. Hun har rett til å stille spørsmål. Og Frida HAR et ansvar for hva hun publiserer. Hun har et ansvar overfor dem som sliter og leter etter noen de kan identifisere seg med. Vel, her er det oppskrifter for dem som vil....Det er vel det Britt forsøker å si. Det er ikke noe massivt "angrep" av Frida. Men det må være lov å si NOE ANNET også, uten at det skal oppfattes om vond vilje. Man kan ha opplevd svært mye traumatisk selv om man ikke har en spiseforstyrrelse i bunnen. Og da blir en sånn arroganse helt meningsløs. Og veldig veldig skuffende.
      Hilsen Carina

      Slett
    8. Jeg heier på Frida,og det vet Frida,men slik ting har vært lenge og er nå,er det SYKDOMMEN som styrer det hun sier og gjør.
      Det er noe som må tas i betraktning.Hvis du leser de andre kommentarene til Britt lengre opp,er det ikke vanskelig å se/å forstå at hun ikke forstår mekanismen/virkningen av selvskadingen.Det er ikke så rart,for de som har opplevd det selv har også vanskelig for å forstå det.
      Når Frida får kritikk for at hun forteller hva hun har gjort for å skade seg,er det kanskje til en viss grad å få oppmerksomhet,men ubevisst.Det blir et rop om hjelp,og den indre smerten er så stor og uutholdbar,at man kan være villig til å gjøre hva som helst for å få det bort.Da er det å gå til personalet et ikke-alternativ,men noe som skal læres.Det at jeg skriver det jeg skriver til Britt er et uttrykk for at det er ikke greit å uttale seg om ting man kanskje ikke har så mye kunnskap om.
      Og når det kommer til ansvar for hva Frida skriver,leserne har ansvar for hva de leser.
      Nå skal jeg ihvertfall fokusere på hva Frida skriver.Det er forresten absolutt greit at folk har ulike meninger,men det må også si/skrives noe som er basert på kunnskap.

      Slett
    9. Jeg vet mye om mekansimene bak selvskading, men du vet tydeligvis lite om det å lese hva som faktisk blir sagt og at man kan ha ulike meninger om ting.

      Det er forskjell på å skade seg, sulte seg, prøve ta livet av seg osv, og å dele det med hele Norge...

      Klarer ikke se hvor jeg har skrevet om selve selvskadingen, jeg kom kun med en oppfordring til hva hun bør dele her inne. Jeg sa aldri heller (som du ikke klarer å få med deg) at hun har ansvar for andre, men alt man gjør og sier påvirker andre. Hva er viktigst(for Frida!)? Det må hun selv ta avgjørelsen på.

      Slett
  18. 1000 kalorier? Er det nok da?
    Men.selvfølgelig, MYE mye bedre en ingenting :)

    SvarSlett
  19. Stå på Frida! Jeg heier på deg <3

    SvarSlett
  20. Fant bloggen din sommeren 2011. Du hjalp meg med å ville bli frisk. Du betyr utrolig mye for meg med det du har delt av tanker. Du har lært meg å ikke skamme meg, fordi du har vært så ærlig. Nå sitter jeg og griner for jeg får så mange vonde minner og ønsker virkelig at du kommer ut av dette ufattelig fort! Ønsker deg masse lykke til^^ Du kommer til å klare det <3 Mange klemmer fra Frida. :P

    SvarSlett
  21. HERLIG å se troen og motivasjonen du formidler nå. Nå ER du på riktig vei igjen, ignorer alle "truslene" i kommentarfeltet her om at du ikke må ditt eller datt, stormen har lagt seg nå, du har vært på bunnen, og har allerede tatt de første stegene oppover. Og det er jeg KJEMPEglad for. Du er sterk, Frida. <3

    SvarSlett
  22. Godt å se du er i livet. har vært redd for deg!!
    Varm Klem

    SvarSlett
  23. Faen. Måtte jeg lese dette? Jeg trodde jeg hadde kommet over overdose-lysten på en stund, men nå kom den tilbake... :/ Please, ikke skriv sånne ting Frida.

    Jeg er også suicidal, så nå "vet" jeg hva som skal til. Men, jeg har tatt overdose tidligere og vært meget nær døden jeg også, men ble tydeligvis ikke skremt nok...

    Sitter her og skjelver nå. Dette var ekkelt.

    SvarSlett
    Svar
    1. alltså,jag syns vi overlater til Frida hva hun skal skrive og ikke!!!!
      Og nå vet vi alle om åt hun skriver ärlig og rett fram om hva som skjer,godt som vondt-så om d kan väre en trigger för dig/noen,så les ikke. hva vi gjör er til syvende å sist vårt eget ansvar-også i de tilfeller man möter på triggers! Les ikke den her bloggen om du er sårbar får sånne innslag. Alle kjemper vi oss igjennom på vårt vis,og om det har med å blogge er en måte som funker,så er d fritt fram for det! Så jeg syns at vi lar Frida selv bedömme hva hun vil si her!

      //Ann Iren

      Slett
    2. Noen må jo fortelle henne at alt er kanskje ikke så lurt å dele med hele Norge. Men selvfølgelig er det jo til syvende og sist hun selv som velger! Men hun må få høre at det er noen som ikke liker det også.

      Og dessuten så kom jeg plutselig over denne bloggen gjennom en annen side, så jeg ante ikke hva som ble skrevet her inne.

      Slett
    3. Vil også tilføye at hun vil helt sikkert angre i ettertid på så og si alt hun har skrevet er inne. Har erfart det selv.

      Slett
    4. Håper du tar kontakt med noen for å få hjelp.Vi har ingen og miste,for alle unike.

      Ønsker deg alt godt:)

      Slett
  24. Hei Frida.
    Først: veldig glad for at du lever, med de leverskadene du har påført deg selv. Mange har vært bekymret for deg. Samtidig kan jeg ikke la være å tenke på at bare 14 dager før du gjorde dette siste, (den 3.mars for å være helt nøyaktig) skrev du at gjorde likedan I FJOR. Også da med konklusjon om at du aldri kan gjøre noe sånt igjen for da dør du. Men du gjorde det likevel.
    Er det slik at når du har fått "renset" kroppen for alt så "våkner du" og er pigg pg "på`n igjen" og klar for å drømme om fremtid og eventyr ? Jeg forstår at du er alvolig syk. At anoreksi i virkeligheten er en sinnsykdom. Jeg håper du finner styrke til å ta opp kampen på alvor, slik at du kan ta imot hjelp og bli frisk noen gang. Vær veldig glad du er i psykiatrisk sykehus. Ta imot hjelpen du blir tilbudt. Jeg ønsker deg lykke til. Og alt godt videre. Beate

    SvarSlett
  25. Til anonym "faen hvorfor måtte jeg lese det her"- skjerp deg. Du som alle andre mennesker har tatt et valg når du har oppsøkt denne bloggen! Et valg! Du valgte å gå inn hit- ditt valg. Det finnes triggere overalt i samfunnet- en ting kan trigge deg , noe annet en annen. Skal hele verden rydde bort triggere for deg? Sånn fungerer det ikke - du må ta ansvar- om du skader deg fordi du har lest denne bloggen så er det din handling og ditt ansvar. Ikke Frida sitt ansvar eller noen andre sitt. Her i verden må man ta ansvar for seg selv og sin helse, det er det som kalles å være voksen. Hvis du ikke kan det så annbefalerer jeg at du begynner å trene på det.. Slutt å si at Frida har et ansvar for andre mennesker sin selvskading- for det har hun ikke. Hun har ansvar for seg selv og sin selvskading. Så har de andre som selvskader ansvar for seg og sin selvskading. Verden kan ikke ta hensyn til alle mennesker som går med destruktive tanker. Sånn fungerer det ikke.. Stå på Frida og drit langt i komentarerene som enkelte folk skriver her. Hvis de blir så trigget, så får de unngå å lese blogg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har aldri sagt at det er Frida sitt ansvar.

      Oppdaget nettopp denne bloggen, og det første innlegget jeg så var dette. Måtte jo selvfølgelig lese tidligere innlegg, og nå ble jeg faktisk mer motivert til å ikke spise, ta overdose eller selvskade. Ikke for å være ekkel, men det er realiteten.

      Frida vet ikke hvor mye hun påvirker folk. Jeg har snakket med flere som leser denne bloggen, og de er helt enige i meg. Alle vi er irriterte på henne. Hun sier en ting, gjør noe annet. Noen får avslag på søknader til Post 4, mens hun er der selv om hun ikke gjør en innsats for å være der. Det er rett og slett urettferdig.

      Og igjen, jeg sier ikke at det er hennes ANSVAR, men hun bør tenke seg litt om! Det er ikke snakk om ansvar dette her, men respekt og omtanke for andre mennesker. Mange som leser denne bloggen sliter selv, og man bør skjønne at slike ting trigger.

      Slett
  26. Synes Britt og noen få andre her inne er fornuftige som sier meningen si om hvor "lurt" det er å skrive det hun skriver. Bilder som ligger ute av henne der bein stikker ut, beskrivelse av vekt, selvskading osv. Èn ting er at hun er ambivalent i forhold til sin egen situasjon, men når hun blir ambivalent i forhold til hvordan hun ønsker å påvirke andre blir det litt verre igjen. Hun skriver flere steder at det er visse ting hun ikke vil oppgi fordi det kan trigge andre, men andre steder er det likevel bilder, opplysninger osv som gjør nettopp det. For meg virker det som om Frida ikke selv klarer å se hvor skadelig det kan være for andre å skrive ting som hun gjør, og da er det på sin plass at noen sier ifra. Og man kan ikke frata Frida alt ansvar fordi hun er syk, at det er "anoreksien som snakker" osv. Det blir for metaforisk og ikke slik realiteten er. Er hun for syk til å vite konsekvensene av det hu legger ut burde hun heller ikke ha noen blogg. Bådde for å beskytte seg selv og andre. På flere institusjoner har de forbud mot blogging, av en grunn. Kanskje burde Østmarka fått beskjed de også?

    Jeg lurer litt på HENSIKTEN med å skrive om selvskading og legge ut bilder av bein og knokler. Kan noen forklare meg det? Jeg er oppriktig nysgjerrig på hvilke oppfatinger dere andre har rundt hva godt som kan komme ut av slikt.

    SvarSlett
    Svar
    1. HENSIKTEN? kan det ligge en ubevisst konkuranse der ute i bloggverden? eller kan det være et genuint ønske om å hjelpe andre? kan det være et rop om hjelp? trøst? jeg kan ikke svare på det.
      uansett, finnes unntak fra regelen, ingen kan skjæres under en kam, alle har sine grunner. det er en syk handling, det er sikkert. hva som er bra for frida kan ikke jeg si. men, jeg også tenker at det burde føres en debatt om det skulle vært lov å blogge når man er under tvang. det burde isåfall bli imellom frida og sine behandlere.
      og imens synes jeg vi skal være gode medmennesker.
      vi som går inn her og leser må gjøre det på eget ansvar! ikke klandre andre for skaden man evt får av det etterpå..

      og frida - heia heia heia!

      Slett
    2. Den mest fornuftige kommentaren så langt!

      Slett

gode ord dør sist