mandag 16. april 2012

bursdagshilsen fra min kjære - verdt å lese

Kjære Lars Daniel.
Du betyr alt for meg. Du, og tanken på oss, og livet vårt er det som gjør meg sterk, og deg sterk.
Du har sett meg i alle situasjoner,faser og tilstander, og likevel holdt fast på håpet. Jeg vet du savner jenta di. Jeg savner å være jenta di. Jeg savner å sitte trygt i armkroken din og vite at du er min. Jeg savner oss.

Derfor er det så utrolig godt å vise deg at Frida er på vei tilbake. hvordan vet jeg det? fordi hver gang du kommer på besøk ser jeg du stråler mer og mer. Du ser jenta di, og da kan jeg bare være Frida. Da er det oss. Jeg gleder meg til det kan bli slik for alltid, hele tiden. bare du og jeg.

Du forteller meg hele tiden at det vil bli verdt det, og NÅ tror jeg deg:)

For å vise hvor fantastisk du er vil jeg dele brevet du skrev til meg på bursdagen min.

En litt annerledes bursdagshilsen


Da jeg for over to år siden sto ute i kulda på et vorspiel i lykkerus og holdt rundt ei jente med grønne øyne, hadde jeg ingen anelse om at den erklæringen som  ble gitt den kvelden skulle utvikle seg til det den har gjort. Den utviklet seg til en vei, en sti. En si ned i helvete, og opp til himmelen, smerte, gledestårer, død og liv. Den startet med ett lite håp, som har blitt til verdens sterkeste tro. en liten forelskelse, som ble til kjærligheten jeg bestemte meg for å ofre alt for. Erklæringen ble til en reise. En reise som jeg har innsett er livet mitt, rett og slett.


Jeg har sett mye. Jeg har sett følelser, opplevd følelser. jeg har sett jenta mi stråle på toppen av en varde. huden glødet om kapp med øynene som sammen med solnedgangen mest sannsynlig er det vakreste jeg har sett. jeg har sett jenta mi fulle av bandasjer, i ett skjellet, innsurret i ledninger, liggende på gulvet i full spenning, helt borte. I en kropp som holdt på å gi opp. Jeg har sett jenta mi døende. Det er det mest smertefulle jeg har sett.


Jeg har også gjort fantastiske ting med henne selv inne på en akkuttpost, på et isolat med hvite vegger og reimer, minner som får meg til å åsmile. Jeg har spilt og sunget, hun sang. vi smilte.


Det har vært en emosjonell berg og dalbane. Men hver gang stien har ført til steder der det bare har vært oss to og livet, har jeg fått bekreftelser som er helt utrolige. når jeg ser gnisten i de grønne øynene,vet jeg det bare. Jeg vet det av hele min sjel og mitt hjerte. Det er riktig. vi er riktig, og vi er verdt det. Vi er sterkest, og vi gir oss aldri. Vi skal leve drømmen. Vi skal leve livet i frihet. Vi gir oss aldri. Og fordi at vi vet akkurat det, skal vi vinne.


Den jenta... hun er utrolig. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte. Og jeg vil, jeg skal. Jeg skal dele resten av livet mitt med henne. Jeg skal leve med henne. Fordi vi har overlevd. Og vi har bedt. Vi vet at vi er sterkest.


Det er rart hvordan brystet blir varmt, når jeg tenker på drømmen, på lukten av henne, når jeg tenker på leppende som møtes, og å holde rundt henne, og bli holdt rundt selv. øynene som møtes. Smilet. Hun er glad. Blikket som forteller alt. Med drømmen er jeg uovervinnerlig. Og det beste er.. at jeg vet hun er det også. Det at vi traff hverandre, det at vi så hverandre ordentlig for første gang den vinterkvelden, det at vi ga hverandre den erklæringen. Det gjorde oss uovervinnelige. 


Jeg vet at det vil bli verdt det! 


Gratulerer med dagen verdens beste, elsker deg mer enn det går ann. 


Din Lars Daniel.





 jeg skinner når du synger til meg kjære.




uten deg ville det ikke vært noe Frida nå. Takk for at du fant meg den vinterkvelden
~Frida~

6 kommentarer:

  1. Ååååh!! <3
    Ta vare på det dere har, det er gull verdt! Masse gratulerer med dagen som var, fine Fridamor. Du fortjener en gratulasjon du også Lars, som har ei så fantastisk jente! Ønsker deg ei fin uke!
    Klem!! <3

    SvarSlett
  2. åh, så nydelig! Du er heldig, og han er heldig som har deg

    SvarSlett
  3. Det var alldeles nydelig- fra dere begge. Og da vil jeg si at hver gang du stresser med å øke kaloriene og lure på sonden for å slippe å spise, så tenk at livet deres videre og fremover skal vel ikke være "meg og deg og SONDEN"? :)) (Smiletegnet er ikke slemt ment fra min side kjære deg, bare for å sette det litt komisk på snei, jeg tror du har humor til å takle den! :)

    Tenk at det skal være dere to sammen i et vanlig liv, der dere lever sammen og spiser måltider sammen med den største selvfølgelighet Slik alle gjør. Det er nå engang en del av livet det også! Oppriktige og gode ønsker for fremtiden for dere to flotte menneskene "våre"!!!! <3<3 Bebe Buel

    SvarSlett
  4. Så nydelig skrevet<3 ble helt rørt her jeg

    SvarSlett
  5. Noe av det fineste jeg har "hørt". Frida du er utrolig heldig <3

    SvarSlett

gode ord dør sist