onsdag 29. august 2012

det finnes en vei

jeg gleder meg til å komme i gang med behandling igjen nå. jeg har klart mye i sommer. men nå er det nesten ikke å forvente at jeg skal klare mer helt alene. med en bmi på 13 er det på tide å fullføre behandling en gang for alle. Jeg har det som trengs i meg. motivasjonen er der den skal være og jeg er klar.
Jeg var på forvernsamtale i forrige uke. opplegget høres veldig bra ut. Det blir litt mer som de gjør det i sverige. jeg skal være på østmarka i noen uker, så hjem for å "trene" selv, mens jeg jobber med ting sakte men sikkert, og går opp i vekt selvfølgelig. Det blir godt å komme i gang.

Mens jeg venter her hjemme driver jeg og psyker meg opp så godt jeg kan. jeg skriver motivasjonsfaktorer og notater til meg selv osv. jeg tenkte å dele noen med dere.

verdt å kjempe for:
- jeg skal bli sykepleier
- jeg skal få barn og stifte familie
- få en kropp med overskudd til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil.
- finne meg selv og egenskapene mine igjen, og bruke dem.
- reise masse
- begynne å studere igjen
- turer i skog og mark
- finne meg selv på alle måter
- ingen angst og tvang
- festing med venner
- slippe å fryse og være kald HELE TIDEN


kjære Frida
- etter 8 år i spiseforstyrrelsens klør fortjener du å få et godt liv.
- all smerte og angst forsvinner når du slipper det ut på riktig måte.
- bulimi, tynnhet, sult... det lindrer bare smerten en stund. du må gjennom den for å bli frisk.
- lytt til alle rundt deg som vil deg godt i livet.
- hver dag er en dag i livet DITT!
- skal du la spiseforstyrrelsen ta mer av livet ditt? ditt eneste liv.
- du har evner og ressurser til å få akkurat det livet du vil ha.
- du fortjener å få et godt liv.
- all behandling du kan få er verdt det.
- du fortjener å ha et normalt forhold til mat.
- du fortjener å ha en frisk kropp.
- En kropp som bare makter å sove er ikke et liv.
- dagene skal ikke overleves, de skal leves.
- du kan få en frisk kropp igjen.
- du kan begynne å trene og spille håndball igjen.
- være tante for Aurora
- alle sår skal gro, og du kan finne fred i sjelen.
- tenk på hva du kunne brukt alle pengene som går til mat på.

spørsmål til meg selv:
- er det verdt å leve med en kropp som bare makter å ligge i en seng, fremfor å ha en sunn frisk kropp jeg kan bruke til hva jeg vil?
- hva gir det meg å være tynn? mestring? jeg har evner og ressurser til å mestre andre ting i livet. 
- hvorfor bruke mer tid på å døyve mine indre sår på syke destruktive måter, når jeg kan jobbe meg gjennom smerten og bli fri og frisk.
- hva gir det meg å være på evig flukt? hvorfor ikke få hjelp til å møte problemene fremfor å flykte?

Det er mye jeg gjerne skulle ha tenkt, følt, kjent hele tiden. Men akkurat nå er det viktigst å huske at det er mange som vil hjelpe meg, og at det bare er for meg å ta imot hjelpen. Det er vanskelig å klare å se så mye positivt akkurat nå. Det eneste positive med å være i den tilstanden jeg er i nå, er at jeg ser klart hvilket liv jeg ikke vil ha, og at det å være tynn ikke gir meg et godt liv. Det er så mye annet der ute i livet som jeg ønsker, og det får jeg ikke når sykdommen setter så mange begrensninger for meg.
Det finnes en vei dit, nå gjelder det bare å gå den. Jeg skal gå den.


~Frida~

3 kommentarer:

  1. Godt å lese at du er motivert:)
    Tynn,ikke tynn,samme hva,for hvordan kroppen din ser ut så sier ikke det noe om du kommer til å ha et godt liv.Å ha det bra og å leve det livet du vil kommer fra innsiden,og som du sier så får du ihvertfall ikke det med en BMI på 13.
    Det å omtale seg som tynn med en BMI på 13 er feil,for da er man radmager,og det er ikke fint.
    Jeg har vært på behandling i Sverige,og der var det ikke sånn at jeg var der et par uker og så hjem i en periode.Men Sverige er jo stort,og de gjør det forskjellig på de ulike institusjonene i Stockholm,Varberg,Mora,Malmø og de andre.
    Når skal du legges inn?
    Hva tenker du om det å være hjemme i perioder,når du skal opp i vekt,og få til å normalisere spisingen?
    Er det noen back-up plan når ting blir vanskelig hjemme?

    Klem:)

    SvarSlett
  2. hei Frida.


    jeg savner de brutale historiene som du har skrevet helt usminket! Du gir et ansikt til mange som sliter med ss og sf!

    SvarSlett
  3. Jeg tror på deg Frida.
    Dette høres ut som en plan.
    U go girl!!

    SvarSlett

gode ord dør sist