mandag 2. desember 2013

Fri vilje

Livet! hva er egentlig livet? Vi er alle så heldige at vi har fått et liv. Utfordringen min og mange andres er at vi er født med fri vilje. Derfor er det opp til oss hvilke retninger livet vårt tar etterhvert. Det er selvsagt ikke bare vi selv som påvirker livet vårt. Når vi er barn, tar foreldre og familie, lærere osv, valg for oss, men etterhvert som vi blir eldre må vi ta mer og mer ansvar over valgene våre selv. Vi har fri vilje, noe som gjør det vanskelig å ta valg. Jeg for min del har egentlig aldri hatt så mange muligheter til å ta valg, fordi jeg har blitt fratatt så mange år med fri vilje av livet mitt mens jeg var i behandling. enten var jeg fullt fanget av sykdommen og lot den ta valg for meg, eller så ble jeg tvangsbehandlet og ble ikke stillt overfor noen valg. Så nå sitter jeg her med alt ansvar selv og hver dag måtte ta valg. Det er utrolig vanskelig når man har en bakgrunn hvor man har blitt servert løgner fra en djevelsk sykdom som har fortalt deg usannheter i ti år. Nå må jeg ta ansvar og ta riktige valg.
Jeg er sliten, og jeg sliter. Alt er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg hadde en kraft eller styrke i meg til å kjempe meg gjennom alt dette, men jeg kjenner at jeg er lei. Jeg kjenner at selv om kroppen min er normalvektig, så butter alt imot meg mer enn noensinne. Følelser er som fyrverkeri inni meg og alt er et ork. Så kommer slike fæle katastrofetanker om hvordan i alle dager JEG skal klare å nå målene mine? Og hvordan i alle dager skal  JEG klare å bli frisk fra denne helvetes sykdommslidelsen? Jeg er på niende året som syk nå, og har ikke kommet så mye lenger. Jeg lurer på hva som kunne blitt gjort annerledes? kanskje kunne vi vært foruten noe smerte? ikke godt å si, det er bare å akseptere at slik er og var det. fortiden kan vi vel ikke gjøre så mye med nå, vi kan bare akseptere den og gå videre.
Det er også et valg vi står ovenfor. vi har nemlig fri vilje til å velge hvordan vi vil se på livet selv om det er mye motgang. Jeg må si at jeg har vært heldig som alltid har hatt så mye støtte, glede, godhet og kjærlighet rundt meg. Det er slettes ingen selvfølge. Og jeg er glad jeg har valgt livet overfor sykdommen. Det er heller slettes ingen selvfølge.
Som jeg har skrevet litt om tidligere er det mange som sliter på ulike måter. Mange er syke fordi de har en indre smerte som de ikke får bukt med. Så finner de løsninger som ikke er heldige for dem. syke løsninger. Det kan være rus, tobakk, narkotika, alkohol, uheldige forhold, festing, spiseforstyrrelser osv. Det er mange måter å takle indre sår på. Min måte ble spiseforstyrrelsen. Her er man ikke alltid bevisst på at man VELGER seg inn i en syk verden. Hos mange kommer det bare som lyn på klar himmel. uheldigvis. Men heldigvis finnes det hjelp, men også da må man ta et VALG om at man ønsker endring. At man ikke vil leve på den måten. For VILJEN er viktigst. Vil man ikke bli frisk, blir man ikke frisk. Ingen kan tvinge noen til å bli frisk. Man må måtte ønske det selv, fordi en selv er den eneste som kan gå ut av sin egen sykboble og ut i en frisk verden igjen. Det er den store sannheten, og slik er det. Slik er det egentlig med alt når man skal endre noe i livet sitt. Enten man skal slutte å røyke eller om man skal begynne å trene. Man må ville det selv, for du er den eneste som kan gjøre jobben nemlig.
Det å ta valg er vanskelig. Det er vertfall vanskelig før man bestemmer seg for å ta et valg. Da er man kanskje ambivalent til tusen og kjemper for og mot med seg selv. Men når man først har tatt valget, vet man hva som må gjøres. Og da finner man gjerne de verktøyene som trengs for å gjøre jobben. Derfor blir mange veldig friske fra sine lidelser også. Demonene og tankene og fristelsene vil alltid være der, men det handler om å ta ansvar og riktige valg og riktige handlinger. En ting er sikkert, selv om de ikke føles slik alltid og for alle, VI er selv sjef i eget liv, noe man selv kan bli ekspert på. Man kan lære seg selv å kjenne og bli ekspert på seg selv. Til slutt når man målene sine også. Heldigvis.


~Frida~

13 kommentarer:

  1. du kan bare bli frisk hvis DU vil ! det hjelper ikke hvor mange hjelpere du har deg rundt deg hvis ikke viljen til å bli frisk ikke kommer fra deg selv - innenfra. Kanskje du ikke vil nok?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er enig i alt du skriver. Jeg vil nok bli frisk, det er bare at det er så vanskelig å ta de riktige valgene hele tiden.

      Slett
  2. har følgt deg lenge, og synes du er en sterk jente, har troen på at du skal klare dette,nydelig bilde av deg =) stå på!

    SvarSlett
  3. du ser strålende vakker ut. Du har så mye kloke tanker, og kloke ord.
    Denne flotte kloke jenta har du blitt av å gå gjennom det du har gått gjennom.

    Slike tanker vil du alltid ha langs veien. Kansje du ikke alltid klarer å forstå hvordan du skal klare å holde ut, Det viktigste er å bare gjøre det.
    holde deg inn i en sånn mekanisme som du skaper deg, at uansett hvordan ting er så skal du frem.

    noen ganger går det som luftig dun under føttene og andre ganger så tror du at det er her det slutter.

    Slik var det for meg også, men her sitter jeg, gleder meg til middag.
    Før gruet jeg meg til hele julen, det var et helvete, alt handlet om mat.
    Maten tar så stor plass, den stjeler av alt annen livsglede her i livet.

    Når du er nedenom i kjelleren så vil tankene hele veien prøve å lokke deg til at det ikke går. det er ikke alltid det føles som det skal gå bra.
    men dette vil ta lang tid.

    Nå har du just kommet deg så langt som du er nå, du er på god vei.
    Nå må du IKKE Gi opp! Bak skyene er himmelen alltid blå.

    Du klarer dette og. om du så må sove deg gjennom dagene, Eller hva du må, bare du tar de rette valgene, henger på, det viktigste er ikke å gjøre alt på en gang, men at du bare gjør det, hold ut, pin deg gjennom det,
    DET ER ALDRIG VERDT Å GI OPP!! Det er ofte slik at når du er i ferd med å få et sammenbrudd er du nerme et gjennombrudd, du er i et fremmed ledd i forhold til å bli kjent med deg selv, derfor er det skummelt og jævlig. Men en dag så vil dette du kjemper nå sees tilbake på med svar i handa.


    HOLD UT !!! DETTE KLARER DU !!

    skole, jobb, barn, fremtiden, den venter på deg,

    Sykdommen skal ikke narre deg til å stjele den!!

    Du vil , derfor så får du det til.

    Du får ikke lov til å gi deg nå !! COME ON !! <<3<3<3

    SvarSlett
    Svar
    1. kjære jenta mi :)
      takk for at du skriver til meg, og for at du er ærlig. Takker deg for det. Du har alltid hjulpet meg sånn. Jeg vet du har erfaringer fra en lang lidelse selv, og det er et mirakel og underverk at du har kommet så langt som du har, og det er kjempemotiverende og inspirerende for meg å se. takk snuppa <3

      Jeg skal prøve å kjempe meg gjennom dagene som du sier.
      Sliter veldig med at jeg "gir etter" hele veien. Jeg må prøve å holde ut hele tiden. Jeg må bare stå i det rett og slett.

      Jeg gir ikke opp, Jeg har jo en drøm.
      glad i deg <3

      Slett
  4. Selvfølgelig skriver jeg til deg, Jeg har fulgt bloggen din i to år snart.
    Du minner meg slik om meg. Og derfor så har jeg så lyst til å fortelle deg
    At jeg har vært der du har vært. gått den veien du har gått, og jeg lever med dissosiativ lidelse og er fri fra spiseforstyrrelsen. Jeg lever i en hverdag med stemmer, angst, og kampen mellom friske og syke tanker.
    I seks år snart har jeg vært ute fra psykiatrien, jeg har klart å skape meg mitt eget liv, Det er tøft, jeg er ikke i stand til å jobbe enda.
    Men jeg er i stand til å klare meg selv, som den friske meg.

    Det er ikke alltid et mål at man skal bli frisk på en dag, det kan ta mange år. Men ettersom årene går, Så går det fra å føle at sykdommen er det verste marerittet man noen sinne kunne bli tildelt, fordi den styrer ALT !! Å tro meg , jeg VET !!

    Til at det tilslutt, er du som er sjefen med sykdommen på slep.

    men det er greit, de vonde dagen styrker deg, å de gir deg de vakre solskinnsdagene. Du har en mulighet til å bli kjent med deg selv på en helt vanvittig intens, og sterk måte her i livet. En kopp kaffe og frokost for deg er ikke slik en kopp kaffe og frokost er for alle andre.

    Seieren du har gjordt er mange i løpet av en dag, Når du står opp, klarte du dagen igår. Når du spiser frokosten din, å ikke kaster opp. klarte du nok en seier. dagene er lange og tunge, men du vinner så mange ganger i løpet av dagene. du er jernkvinnen, den kampen du går gjennom er så tung at man noen ganger bare vil spy ut alle invollene sine og skrike så høyt at det rister herifra til kina som verdens grusomste jordskjelv. Og man har så mye smerte inni seg selv, at det nesten kan føles ut som man berører djevelen med alt sinnet, angst og tårer som skal ut fordi det er et så stort areal av noe vondt.

    Med tiden vil det litt etter litt bli mindre dette mørket, Når du har blitt kjent med det, når du møter det, litt etter litt. det blir mindre farlig, du blir kjent med det, du erfarer at du kan takle det og frykter det dermed ikke så hardt lenger. Når man blir fryktløs, så føler man på en intens seier å føler at man har den kontrollen som man strever hardt etter i den første fasen.

    men frida du har kontrollen mye mer en du har hatt i alle år. Har du dritt på draget et par ganger , ja så har du gjordt det. sånn er det.
    men det viktige nå er at det blir mindre og mindre ganger og til slutt ingen, og ikke flere og flere ganger, for for hver gang du gir etter, så er det litt kortere til neste gang.

    SvarSlett
  5. Du skal ikke skamme deg for at det går galt, men bare ikke la det balle på seg, hverken i tanker eller hendelser. Stol blindt på friskheten, Fremtiden er verdt det. når du ikke vet svaret i ditt hjerte der å da, si til deg at friskheten har rett: Livet er verdt det. Det føles ikke alltid slik, men det er det. Livet venter på deg.

    Du er ikke så gammel, og selvom sykdommen har gitt deg ti år med helvete, Så har du fortsatt sjangsen til å vise den 60-70 år med en vakkert liv. Klarer du dette, så vil du i resten av ditt liv ha sånne gigantiske , ENORME forutsetninger, du kjenner dem ikke alle enda, men vent å se, en dag vil du sitte der med frysningene av glede på ryggen å gråte tårevåte store, lange, dype tårer av livsglede å gråte enda enda mere mens du sier til deg selv at '' Jeg har faenmed klart det ''

    Jeg SER din kamp, Og Jeg SER potensialet ditt, Jeg ser mulighetene dine, jeg ser håpet , Jeg ser at alt ligger foran deg, så om ikke du ser det selv, kan jeg få lov til å se fremtiden for deg, om du ikke klarer det selv ?


    Den forbanna anoreksien, det er den som fortjener ditt sinne, og fortiden din, Fortiden og sykdommen fortjener ikke et snev av lojalitet,

    De lurer deg, som en kanin i sukkersøt drakt, vil de dra deg ned når du ydmyk strekker deg mot dem for trøst, Å tilintetgjøre deg mens de ler rått etterpå.

    Sykdommen er en stor manipulasjon, fra helvete inni deg.

    Du må vise at du lytter ikke, den eier deg ikke!!

    Nå eier du deg selv, å nå eier du fremtiden, Du er på vei frem,

    og du er et stort menneske, din verdi er uendelig,

    Stå på Frida !

    Om du ønsker så kan du få lov til å kontakte meg på mail,
    Og trenger du noen å prate med på telefon, Så vil jeg gjerne.

    jeg har så troa på deg, å er det noe jeg kan gjøre for deg,
    Så si ifra. Jeg vil så inderlig gjerne at det skal gå bra med deg <3

    For jeg vet at det er fult mulig!

    Fremtiden, den vakre blomsten som spirer foran vinduet ditt
    Gir deg solskinn og varme i hjertet mens du puster lettet ut og føler frihet.
    Føler frihet til å leve, en indre styrke fylt med muligheter .


    et valg om gangen, skaper til slutt en lang sti, som du selv egenhendig har gått.

    Jo tøffere livet er , jo sterkere blir du. Se på motgangen som noen vekter, jo tyngre de er, jo større blir musklene dine,

    til slutt er du UROKKELIG <3

    SvarSlett
    Svar
    1. herregud, jeg har tårer i øyene og får frysninger i kroppen av å lese disse gode ordene fra deg. får ikke takket deg nok. du aner ikke hvor mye det betyr at du deler din historie med meg.
      så takk. det betyr mer enn du aner

      Slett
  6. selv takk, for at du deler din historie. For at vi som leser bloggen din får æren av å bli kjent med fantastiske deg. Det er så stort av deg å dele.
    Det hjelper så mange. Det er mange som kan lese din blogg å ikke føle seg alene. Noe det er lett å gjøre i denne kampen.

    <3

    fant epost adressen din på denne siden, å jeg har sendt deg noen mailer.

    God klem fra meg til deg

    En klem som klemmer bort alle de triste tankene om deg selv

    Å håper at du snart ser hvor verdifull du er, hvor ønsket du er, hvor viktig du er. hvilken inspirasjon du er.

    Du er et vakkert nydelig menneske. du er 20 år og vet mer om livet en mange hundre åringer gjør.

    STolt av deg Frida <3 du skal vinne denne kampen ! jeg gir ikke deg opp!

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk for gode ord. setter enormt pris på dem, og tar dem til meg.
      skal sjekke mailen,og god klem til deg også.

      TAKK <3

      Slett

gode ord dør sist