torsdag 16. april 2015

det er ikke mer synd på deg enn andre

Har hatt noen tøffe dager nå,men nok en gang ser jeg at jeg tåler det og klarer å stå i det,samtidig som jeg blir sterkere og utvikler meg.

Det er mye som har skjedd de siste månedene. Mange medisiner som har sløvet meg ned er nå borte,så jeg er mer våken og klar i hodet. Det føles både litt godt og vondt. Det betyr at jeg må stå i masse følelser. Tungt er det,spesielt nå som mange sår i sjelen fra fortiden er lagt på bordet og vi driver å jobber med.

Jeg er veldig deprimert for tiden, tror det har noe å gjøre med at jeg er sliten og lei og samtidig står i utforminger hele dagen. Men jeg prøver å gjøre små ting hver dag for å prøve å krype ut av bobla mi. Det hjelper vertfall ikke å være der inne helt alene Og ensom. Så jeg må ut i verden å prøve meg litt nå.

Spiseforstyrrelsen har blitt litt verre igjen. Vanskelig å spise uten å kaste opp. Vanskelig å ha mat i magen uten å trene. Utmattet.

Ellers er det vanskelig å stå i følelsene uten å gå i gamle mønster og destruktive metoder.

Men jeg prøver hardt på alle plan nå. Holder meg selv gående og gir ikke opp. Så hjelper det veldig å ha flotte medpasienter. Man blir jo knyttet til hverandre når man camperer sammen over tid. Man møter mange skjebner.

Jeg skal snart begynne å lese en bok jeg fikk anbefalt av en medpasienter som handler oM ansvar og bevistgjøring. "Det er ikke mer synd på deg enn på andre".
Det er visstnok en bok som skal sette igang noen tankeprosesser.


~Frida~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist