mandag 13. april 2015

i did it again. 22 år og på riktig vei.

Hei alle sammen

Beklager at jeg ikke har gitt livstegn på en stund nå. Men i dag på selveste bursdagen min måtte jeg bare skrive noen ord. Jeg har nok en gang på tross av noen beintøffe måneder klart å fylle år igjen. Denne gang blir jeg 22 år. Det er så rart. Jeg har levd i en egen verden med sykdommer i elleve år nå. Jeg er ikke bitter. Jeg er glad for at jeg fortsatt lever,og det har jeg utrolig mange å takke for. Jeg har lært og erfart så vanvittig mye,og det er en gave. Fordi det har gitt meg et helt nytt perspektiv på livet nå som jeg endelig sakte men sikkert holder på å klatre meg ut av bobla mi,og ut i den virkelige verden.
Jeg sliter fortsatt med mange ting,men med hjelp av et utrolig støtteapparat klarer jeg ting nå jeg aldri trodde jeg skulle klare. Jeg har kommet så utrolig langt,og selv om noen dager er helt håpløse,og jeg møter utfordringer som nesten tar alt av meg,så ser jeg at jeg klarer det. Jeg klarer alt jeg vil klare. Jeg kan nå de målene jeg vil klare. Målene og drømmene mine som noengang er det eneste som får meg til å ikke gi opp. Den største utfordringen er å stå i følelser,eksponere meg for nye ting og situasjoner og stå på egne bein med ansvar for mitt eget liv. Men jeg ser at med hjelp kommer jeg meg igjennom fjell etter fjell. Noen ganger må jeg ha en timeout på Østmarka. . men det er en del av det at jeg selv tar ansvar for mitt eget liv. Mens når jeg er her på Orkdal Dps og litt i leiligheten og tar en dag i gangen tror jeg at jeg er i ferd med å begynne å leve litt,istedet for å overleve og holde ut.  Det er en stor forskjell. Det er veldig viktig at jeg kjenner ekstra godt etter når jeg har gode timer,dager eller øyeblikk,for det er de som driver meg fremover,sammen med mestring og drømmer.
Jeg prøver hardt å være Frida. . ikke sykdommen,for jeg er Frida med en sykdom. Jeg har så mange andre sider,og det er dem jeg prøver å styrke nå.
Det er en kamp hver dag med opp og nedturer, og jeg har mange dystre og triste rom inni meg jeg kan gå inn i. Jeg prøver å skape nye rom å være i,og for hver dag som går erfarer jeg,lærer,utvikler meg og kjenner at det går bra. Jeg tillater meg å ha det bra.
Nedturer og helt jævlige øyeblikk kommer, men jeg gir meg ikke. Jeg vil så inderlig opp og fram,og etterhvert kjenne at jeg Frida lever livet mitt og er sjef i eget liv.
Veien er lang,men jeg vil gå den.
Jeg velger livsveien.
Der er det så mye vakkert,godt og fantastisk. Den veien vil gi Frida det jeg vil ha. Den andre veien er en evig runddans i helvete. Jeg velger livsveien.
~Frida~

4 kommentarer:

  1. Jeg ble skikkelig glad av å lese dette innlegget ��

    SvarSlett
  2. Gratulerer så mye med gårsdagen Frida ! Stå på videre, du er så sterk at jeg har ikke ord ;-)

    SvarSlett
  3. Kom over denne bloggen veldig tilfeldig,leste litt av det du la ut.
    Kommenterer sjeldent,men ville bare skrive at du er kjempepen, og gratulerer med dagen som var!

    SvarSlett
  4. Gratulerer med dagen som var!
    Tror du hjelper mange med denne bloggen, for kan se for meg at det er mange på lik linje med meg selv som synes det er betryggende å se at det går såpass bra med deg, for da er det liksom ikke så far fetched at man kan greie det selv også.^^

    SvarSlett

gode ord dør sist