tirsdag 21. juli 2015

Darkness around me.

Tilbake til virkeligheten 
tilbake til kampen
kroppen og hodet mitt klarte ikke mer.
psykotisk...
reimer...
berge mitt liv...
Frida må overleve...
Frida ble borte...
borte i en verden hvor alt handler om å flykte fra smerten. Kroppen og sjela blir desperat.. 
vil ikke mer,klarer ikke mer...
blir holdt i live...krisen tar slutt snart. 
Trenger bare å hvile nå. Frida må ta kontroll igjen. Frida må kjempe. Frida MÅ VINNE denne kampen. 
For selv om alt gjør vondt,så finnes det håp i hjerter hennes. Fordi frida vil leve. 
Så la reimene stramme og ligge på noen dager nå, til frida blir sterk igjen..
til smerten blir mindre og gleden blir større..
for livet venter,så lenge jeg ikke velger døden. 
Men frida vil leve. 
Live by freedom 


Det ble en ukes tid på Østmarka.  Ble rimelig utslitt og sliten,så jeg mistet meg selv i alt kaoset. Heldigvis ble jeg fanget opp før noe gikk galt.  Jeg fikk gjenfortalt alt som har skjedd, og husker ingenting. Skikkelig ekkelt. Kanskje det er best at jeg ikke husker. Uansett kom jeg opp igjen denne gangen også,og er tilbake til orkdal igjen  nå. Nå er det bare å fortsette i retning frisk. Her jobbes det for å opprettholde og holde ting i sjakk. 
Og innimellom smiler jeg ekte smil og lever. Det er så utrolig deilig å kunne gjøre det igjen. Jeg har ikke levd på elleve år. Halve livet mitt har jeg vært syk. Det er så mye jeg vil endre på. Men det kan jeg ikke. Bare å akseptere det og tilgi meg selv er en tøff jobb. Jeg kan gjøre noe med livet mitt i dag. Akkurat nå. Og det vil jeg. For jeg har valgt livet. Egentlig handler det ikke om liv og død til vanlig nå. Det handler om å unngå å falle i de mørke hullene på veien, eller sørge for at dette lys, eller unngå mørke smug. Det handler om å aldri slutte å klatre. For hvis man tror på at det blir verdt det,blir det verdt det.

~Frida~

9 kommentarer:

  1. Du ble psykotisk når du fikk vite at du fikk plass på blakstad? Var du redd du mister plassen om du blir for frisk?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har ikke noe med det å gjøre. Det at jeg har fått plass er jo en god nyhet. Det handler om masse ting som dessverre har skjedd i det siste.

      Slett
    2. Det har ikke noe med det å gjøre. Det at jeg har fått plass er jo en god nyhet. Det handler om masse ting som dessverre har skjedd i det siste.

      Slett
  2. Skulle så inderlig ønske at du snart kunne få det bra. Kjenne et liv uten smerte. Være frisk og glad.
    Håper ting kan ordne seg for deg nå. Ønsker deg masse lykke til med behandlingen. Stå på og ikke gi deg. Du kan klare dette.
    Har lest om kampen din i lang tid her på bloggen, og jeg som sikkert mange andre, blir helt målløs over hvor stor fighter du er. Du har et beundringsverdig pågangsmot.
    Du har så mye i deg, og kan klare det du bestemmer deg for. Ikke gi deg !
    Du er et vakkert menneske Frida, med et godt hjerte som virkelig fortjener livet som venter på deg. Heier masse på deg B-)

    SvarSlett
  3. Jeg har fortsatt til gode og se at gode nyheter i ditt liv ikke ender med en enda dårligere Frida. Og ja- det er dessverre sånn det funker når man har bodd på institusjon halve livet sitt! Jeg tør å påstå at jeg til en viss grad aner hva jeg snakker om, da jeg selv var tvangsinnlagt i 10 år på psykiatrisk. Hver gang det kom et håp - ble jeg livredd. Hva om jeg blir stående alene? Tenk om jeg får det bedre, så tror folk at jeg ikke trenger hjelp? Du må våge Frida!! Det er mye man kan styre. Okei, så kan man kanskje ikke styre dissosiasjon og psykoseorganisert selvskading, men man kan styre MASSE av det som skjer i forkant. Det er ikke mer synd på deg enn alle andre.

    Dette livet som du beskriver, og denne smerten din, den tar ikke slutt før du selv gjør andre grep. INGEN, absolutt ingen kan redde livet ditt bortsett fra deg selv. Surt sant? Jeg vet. Det tenkte jeg også.

    I dag har jeg utdannelse og et godt liv, og jeg føler meg snytt av meg selv fordi jeg ikke gjorde en bedre innsats når det gjaldt å meg et godt liv. Benytt deg av hjelpen. Tro meg, en dag har ikke systemet noe som helst å tilby deg, annet enn oppbevaring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er ikke den eneste som har lagt merke til det samme, at hver gang det går (for) bra eller kommer gode nyheter sett fra andres øyne, så blir Frida dårligere.

      Den beste behandlingen for EUP er ikke skjerming og fastvakt, men behandling hjemme og tett oppfølging der. Kun da lærer man å ta ansvar for eget liv og egne handlinger. Det er riktig som du sier at man ikke kan styre dissosiative handlinger, men jeg syns det er påfallende at disse øker hver gang Frida får gode nyheter.

      Slett
    2. Nå må dere SLUTTE! Seriøst.

      Slett
  4. Drea; hvor sann er egentlig denne storyen til Frida? Om at hun lå i reimer på Østmarka ei uke...? Jeg vet allerde at det at hun påstår hun lå reima 24/7 i flere mnder er ren løgn.

    Dere er begge ganske kjente bloggere og lett gjennkjennelige, og jeg er ganske sikker på at jeg så dere begge to på City Lade. Tror det var en mandag? Og da hadde ikke Frida noen reimer på seg og virka overhodet ikke psykotisk, og tro meg jeg har sett mange virkelig psykotiske mennesker.

    Men Frida husker jo ikke noe av oppholdet på Østmarka iflg innlegget, så da kanskje du har svaret.

    SvarSlett
  5. Og en ting til, hvorfor omtaler du alltid deg selv i 3. Person Frida? Det virker litt spesielt. Det er sånn barna gjør fram til de begynner på skolen å lærer om setningsoppbygning og at det håheter ikke feks "Frida vil ha brus!" Men "jeg har lyst på brus"

    SvarSlett

gode ord dør sist