fredag 14. august 2015

Elvevannet i kroppen- survive the pain

I dag har vært en tøff dag. Jeg kjemper meg gjennom dagene med de verktøyene jeg har. Jeg vil helt ærlig si at jeg for tiden ikke har så mange konstruktive verktøy å bruke. Jeg føler meg liten og svak mot alle de store følelsesstormene som herjer på innsiden. Jeg prøver å identifisere hva det er. Det er umulig. Alt er en stor ball som kastes rundt i kroppen min i et smertefullt tempo. Jeg klarer ikke å fange det. Hva er det som herjer denne gang? Kroppen klarer ikke.. Jeg går ut i anfall gang på gang...
jeg merker jeg er sliten. Store spørsmål står i hodet mitt. Kommer jeg til å overleve? Kommer jeg meg hel til Blakstad? Hvordan blir behandlingen der? Kommer jeg noensinne til å  bli frisk?

Så mange spørsmål,så få svar. Jeg må bare finne måter å overleve på til jeg kommer til Blakstad. Jeg har tro på at de kan hjelpe meg. Jeg trenger nye verktøy. De vil hjelpe meg med det. Jeg må bare overleve nå...


Just breathe. YES IT HURT!  Butikker Just breathe
~Frida~

6 kommentarer:

  1. Herregud, get your self together Frida! Du skrev at du får være på DPS til du skal på Blakstad, hva klager du for da?

    Tror egentlig ikke du vil blir frisk, du har jo skrevet før at du har avhengig personlighetsforsyrrelse eller noe sånt? Og at du er avhengig av DPS og Østmarka. Jeg sier ikke at det er din feil nødvendigvis at du har blitt så avhengig av å være innlagt, eller institusjonalisert som det så fint heter.

    Men motivasjonen din, og at du virkelig vil bli frisk, den tviler jeg litt på. For da trenger du jo ikke være innlagt... Og det virker som du trives litt for godt i medias oppmerksomhet som syke-Frida med anoreksi og alvorlig selvskading.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    2. Anonym: Fy faen. At du klarer å sove på natta - det fatter jeg ikke. Hvorfor henge rundt på bloggen her om du bare har drit å komme med? Get yourself together. Seriøst.

      Frida; Du bør sperre slik at anonyme kan kommentere bloggen din. I can help.

      Slett
  2. Hei!
    Ville bare ønske deg lykke til med behandlingen. Har tro på deg :)

    SvarSlett
  3. Kjære blomsterpike.
    Dette greier du. Husk hva du er og hvem du er. Husk verdiene du har og målene du vil nå. Det er mulig. Du har kommet så langt å vært sterk uendelig lenge. Du er på vei til mål å det er mange som står å heier deg frem. Det er hender du kan ta tak i, ikke glem det.
    Styrken ligger i deg selv om den er vanskelig å se. Jeg vet hvor sterk du er, sterkere en du tror selv.
    Husk at blomster også kan knekke når stormen står på som verst, men de reiser seg igjen. Husk at blomster lukker seg, beskytter seg selv. Stenger alt ute. Til solen kommer og ting er trygt igjen. Da ser den opp og kan vokse igjen.
    Du er den vakreste blomsten som finnes, den som har stått i de sterkeste stormer men klart og blomstre allikevel. Den som skinner vakrest av alle.
    Aldri glem det, Frida

    Å du anonym, det må jeg si. Det er helt greit å ha egne meninger, men enkelte meninger er det greiest å holde for seg selv. Skikkelig tøff er du som sitter å kommenterer slikt anonymt. Det er noe med det der å følge sine egne råd av å til. Du kan jo starte med å "get your self together!"

    SvarSlett
  4. Du greier det, Frida! Ha tro på deg selv :)

    SvarSlett

gode ord dør sist