fredag 25. mars 2016

Fordi jeg tror jeg fortjener det

Skammen tar stor plass. Den fyller meg. Både inni og utenpå. Hvorfor skal jeg bære denne evige skammen? Hvorfor skal den ødelegge meg? Hvorfor tenker jeg at jeg ikke fortjener å spise,hvile, drikke, være varm, ha det behagelig,ta en plass i denne verden. Hvorfor må jeg fryse,stå,være sist,sitte alene,ha det vondt,sulte,unngå folk,unngå omsorg..Bare fordi jeg tenker at jeg ikke fortjener det. Man stoler automatisk på følelser og tanker,og styres av det. Det er bare så vondt og ensomt å ha det sånn. Jeg er så sliten og ødelagt av å bære den altoppslukende skammen. Jeg er sliten av å styres av følelser og angst. Nå er det to uker igjen før jeg er på vei inn i den store kampen. Dagen før bursdagen min Jeg er så utrolig redd. Mn jeg gleder meg sånn til å bli mer glad i meg selv,bli hel...så jeg kan sette meg selv fri fra dette marerittet. ~Frida olivia ~

5 kommentarer:

  1. Jeg håper virkelig dette funker for deg. Men du må være klar over at det er knall hard jobbing og ikke en mirakelkur.
    Ikke vondt ment, men hver gang du har skullet i gang med nye behandlingsopplegg før har du sagt at NÅ blir du frisk, NÅ skal du bli fri osv.
    La det bli handling denne gangen og ikke bare ord :-) du har fått en unik sjanse nå, bruk den godt.

    Klem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeh har jo hver gang jeg har gått inn i noe nytt hatt håp om forandringer og det og bli frisk (ere).
      Og det har jeg blitt også. Mn hver gang har jeg funnet ut at alt også er veldig komplisert og sammensatt og at det kommer til å ta tid. Jeg trenger ikke å overbevise noe for deg. For jeg og de rundt meg er de eneste som vet hvor komplisert og langvarig det faktisk tar å bli frisk når man har en slik fortid som jeg har. Uten å gå inn på noe mer. Vi vet også at jeg er utrolig mye bedre for hver dag som går.
      Så ikke snakk om noe du ikke vet noe om.
      Da foreslår jeg at du lar vær å lese bloggen min. Hvis det irriterer deg at jeg har håp og drømmer. Jeg har valgt å ikke skrive så åpent som jeg gjorde før av en god grunn. Så egentlig vet du ikke så mye.
      Jeg trenger ikke at du kommenterer for å si det sånn.
      Følte bare å si hva jeg mente. No fence.

      Slett
    2. Og tro meg. Jeg vet hva jeg går inn i.

      Slett
    3. Hadde aldri gjort det hvis jeg ikke trodde det skulle hjelpe meg.
      Tror du jeg reiser 60 mil hjemmefra til en helt ny plass hvor alt er nytt og utrygt for moro skyld. Nei, jeg har tro på at de kan hjelpe meg, og de har tro på meg.
      Og tro meg, jeg er utrolig takknemlig for det.

      Slett
    4. Hadde aldri gjort det hvis jeg ikke trodde det skulle hjelpe meg.
      Tror du jeg reiser 60 mil hjemmefra til en helt ny plass hvor alt er nytt og utrygt for moro skyld. Nei, jeg har tro på at de kan hjelpe meg, og de har tro på meg.
      Og tro meg, jeg er utrolig takknemlig for det.

      Slett

gode ord dør sist