Nok en høytid

Jeg har påskeegg. Jeg har en orkide på bordet mitt. Mn påskestemning kan jeg ikke kjøpe. Glede i hjertet kan ikke kjøpes i form av gjenstander. Jeg savner den spesielle stemningen man får i høytider. For meg i dag betyr høytid økende stress,påminnelser,savn og sorg. Sorg over at ting er som de er,og savn av sånn som det var. For jeg husker hvordan det var. Jeg husker at påske betydde å dra til Oppdal med familie og venner,stå slalåm,gaukrenn der vi kledde oss ut og gikk på ski på jakt etter godis. Og når jeg var litt eldre handlet påske om slalåm og afterski med masse festing med gode venner. Jeg var alltid supersosial og elsket å bli kjent med nye folk. Jeg var ofte den som havnet på bordet og synge for full hals etter musikken,sprudlende glad og ikke en bekymring. Jeg var frisk. Nå er jeg syk. I dag ligger jeg ned bredd i senga mi og ser ut vinduet på sola som alle er så glad for. Men ikke jeg. Jeg er ikke glad. Jeg er fanget. Og jeg hater det. Ikke alle har påskestemning... Jeg har påskeegg. Et forsøk på påskestemning,Mn egentlig er det en påminnelse om alt som egentlig mangler. Jeg tror aldri jeg har vært så lei som nå. Om to uker er jeg igang med kampen. Det er store forventninger. Jeg har også det. Mn troen på at det skal bli bedre varierer. Det blir sånn når man. Har vært fanget så lenge. Det blir vanskelig å tro at noe skal endre seg. Selv om jeg vet at ting kommer til å endre seg. Jeg har en stor sjanse. Og jeg skal bruke den for alt det er verd. Mn først må jeg komme meg gjennom denne høytiden. Så tar jeg en dag i gangen... Og håper at det er noen som nyter påsken. God påske... ~Frida~