mandag 27. juni 2016

Jeg ligger her å føler

Ligger her i sengen min på lier. Får ikke sove. Ligger bare å kjenner på følelser som farer gjennom kroppen min. Med en gang de kommer blir jeg redd. Som et lite barn der det kommer et stort skummelt monster. Men så ser jeg det for meg. Jeg ser for meg at kroppen min er en elv. Jeg, psykisk, er i elven.Det er sterke strømmer som drar meg frem og tilbake. Jeg ser for meg at av og(følelser og tanker) til kommer det en grein eller et blad flytende ned den elven. Jeg prøver å tenke at jeg skal prøve å ikke rive i stykker det som kommer av frykt. Jeg tenker at jeg skal være modig og nysgjerrigå la det som kommer renne nedover hele elven. Det er vanskelig. For når de kommer i full fart mot meg ser jeg et stort monster. Men jeg prøver å si til meg selv at det ikke er farlig. Det er trygt. Det er vanskelig å tro at det ikke er farlig, men jeg prøver. Denne elven vil renne resten av mitt liv, og hvis jeg vil ha et godt liv må jeg la disse tingene flyte. Jeg vet jo aldri om det er gode ting som kommer. Livet er nå en gang slik at vi mennesker føler. Og jeg er et menneske. Jeg må tillate meg selv å være et menneske. Et sårbart menneske, et trist menneske, et glad menneske. Til og med et sint menneske. Jeg er jo bare et menneske. Så her ligger jeg og føler. Lar følelsene ta plass i kroppen min. Jeg kjenner smerte i magen, glede i hjertet, stress over situasjonen, irritabelhet over at jeg ikke får sove.redd fordi jeg føler... Jeg velger å ligge her å føle. Jeg vet akkurat hvordan jeg kan få følelsene til å forsvinne. Men jeg velger å føle. Fordi jeg vil bli fri(sk). ~Frida~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist